This shows you the differences between two versions of the page.
Both sides previous revision Previous revision Next revision | Previous revision | ||
eksempel_kontor [2015/12/04 15:00] kjell |
eksempel_kontor [2016/01/27 09:55] (current) kjell [Passivhusevaluering] |
||
---|---|---|---|
Line 3: | Line 3: | ||
Et mindre kontorbygg med fire kontorer og et møterom skal simuleres. | Et mindre kontorbygg med fire kontorer og et møterom skal simuleres. | ||
- | {{wiki:floorplan.jpg|Snittegning og romfordeling}} | + | {{wiki:floorplan.jpg?550}} |
^ Størrelse rom ^^ | ^ Størrelse rom ^^ | ||
| Kontor 1 og 2 | 4.5 x 3.5 meter | | | Kontor 1 og 2 | 4.5 x 3.5 meter | | ||
Line 462: | Line 462: | ||
Standardverdiene for vintersimuleringen er satt opp for å simulere 3 driftsdøgn med dimensjonerende vinterforhold. Vi velger her å beholde dette oppsettet. | Standardverdiene for vintersimuleringen er satt opp for å simulere 3 driftsdøgn med dimensjonerende vinterforhold. Vi velger her å beholde dette oppsettet. | ||
- | {{wiki:vintersim.png|Simuleringsdata}} | + | {{wiki:vintersim3.png|Simuleringsdata}} |
Går derfor rett på //Start simulering// | Går derfor rett på //Start simulering// | ||
Line 499: | Line 499: | ||
Levert energi til bygningen er lavere enn netto energibehov pga. varmepumpen. | Levert energi til bygningen er lavere enn netto energibehov pga. varmepumpen. | ||
- | {{wiki:levert_energi.png}} | + | {{wiki:levert_energi6.png}} |
Litt lenger ned finner vi et varmetapsbudsjett som viser fordelingen av varmetapet i bygningen. | Litt lenger ned finner vi et varmetapsbudsjett som viser fordelingen av varmetapet i bygningen. | ||
Line 518: | Line 518: | ||
* Faste settpunkttemperaturer for oppvarmingsanlegget | * Faste settpunkttemperaturer for oppvarmingsanlegget | ||
- | Vi er i en overgangsfase mellom forskriftene som kom i 2010 (TEK10) og 2015 (TEK15), vi velger her først å evaluere mot forskriftene fra 2010. | + | Vi er i en overgangsfase mellom forskriftene som kom i 2010 (TEK10) og 2016 (TEK16), vi velger her først å evaluere mot forskriftene fra 2010. |
SIMIEN setter de fleste verdier automatisk ved evaluering, et unntak er der det er innstallert automatisk styring av belysningen (tilstedeværelse og/eller dagslys). Her kan det legges inn en annen redusert effekt. Dette er ikke aktuelt her. | SIMIEN setter de fleste verdier automatisk ved evaluering, et unntak er der det er innstallert automatisk styring av belysningen (tilstedeværelse og/eller dagslys). Her kan det legges inn en annen redusert effekt. Dette er ikke aktuelt her. | ||
- | {{evaluering_tek10.png}} | + | {{eval_sim.png}} |
Ved evaluering skal det presenteres en tabell med et sammendrag av inndataverdiene som er brukt i bygningsbeskrivelsen. Hver enkelt verdi i sammendraget skal dokumenteres med referanser til hvor verdien er hentet fra (tegninger, datablad produsenter, standarder). | Ved evaluering skal det presenteres en tabell med et sammendrag av inndataverdiene som er brukt i bygningsbeskrivelsen. Hver enkelt verdi i sammendraget skal dokumenteres med referanser til hvor verdien er hentet fra (tegninger, datablad produsenter, standarder). | ||
Line 548: | Line 548: | ||
Vi ligger også noe under kravet for energirammen. Legg merke til at årlig energibehov er betydelig større her enn ved årssimuleringen. Grunnen til dette er at det ved evaluering brukes Oslo-klima, andre internlaster og driftstider. | Vi ligger også noe under kravet for energirammen. Legg merke til at årlig energibehov er betydelig større her enn ved årssimuleringen. Grunnen til dette er at det ved evaluering brukes Oslo-klima, andre internlaster og driftstider. | ||
- | {{energiramme_tek10.png|Energiramme}} | + | {{energiramme_tek10.png?640|Energiramme}} |
+ | Vi kan også teste ut hvordan bygningen klarer seg mot forskriftene som ble introdusert i 2016 (TEK16). For å gjøre dette trenger vi bare å gå tilbake å velge "TEK16" og kjøre en ny evaluering. | ||
+ | |||
+ | {{sammendrag_tek15.png}} | ||
+ | |||
+ | Vi ser her at bygningen ikke tilfredsstiller hverken energiramme eller minstekrav. Bygningen vil derfor __ikke__ tilfredsstille byggeforskriftene av 2015. | ||
+ | |||
+ | {{wiki:energiramme_tek15.png?640}} | ||
+ | |||
+ | Netto energibehov ligger et godt stykke over den nye energirammen for kontorbygg. | ||
+ | |||
+ | {{wiki:minstekrav_tek15.png}} | ||
+ | |||
+ | Grunnen til av vi ikke klarer minstekravene er at lekkasjetallet er litt for høyt. Totalt sett må bygningskroppen forbedres en del for å klare de nye forskriftene (en bedre varmegjenvinner i ventilasjonsanlegget vil også hjelpe). | ||
==== Energimerking ==== | ==== Energimerking ==== | ||
Line 556: | Line 569: | ||
Resultatene av energimerkingen kan lagres i to filer, en normal SIMIEN resultatfil og en xml-fil som kan lastes opp i energimerkesystemet. | Resultatene av energimerkingen kan lagres i to filer, en normal SIMIEN resultatfil og en xml-fil som kan lastes opp i energimerkesystemet. | ||
- | {{wiki:energimerke3.png|Inndata energimerke}} | + | {{wiki:energimerke_ny.png}} |
Etter å ha trykket på //Start energimerking// kommer det opp et vindu med energimerket. | Etter å ha trykket på //Start energimerking// kommer det opp et vindu med energimerket. | ||
- | {{wiki:energimerke2.png|Energimerke}} | + | {{wiki:energikarakter.png|Energimerke}} |
- | + | ||
- | Hovedgrunnen til at det blir en B-karakter og ikke en C som man ville forvente etter evaluering mot byggeforskrifter er varmepumpen. Varmepumpen gjør også at fargen på merket blir gul og ikke rød. | + | |
+ | Som forventet ligger får vi en C for en bygning som er bygget etter TEK 10 (vi ligger nær en B på grunn av varmepumpen). Varmepumpen gjør også at fargen på merket blir gul og ikke rød (63,9 % av oppvarmingsbehovet dekkes av el., resten er "gratisvarme" fra varmepumpen). | ||
==== Passivhusevaluering ==== | ==== Passivhusevaluering ==== | ||
Her er det mulig å evaluere bygningen mot lavenergi/passivhuskriterier. Kriteriene er mer omfattende og strengere enn de som brukes ved evaluering mot byggeforskriftene. | Her er det mulig å evaluere bygningen mot lavenergi/passivhuskriterier. Kriteriene er mer omfattende og strengere enn de som brukes ved evaluering mot byggeforskriftene. | ||
+ | |||
+ | {{wiki:lavenergi_ny.png}} | ||
Vi velger her å evaluere mot lavenergikriteriene. | Vi velger her å evaluere mot lavenergikriteriene. | ||
- | {{wiki:lavenergi.png|Lavenergikriterier}} | + | {{wiki:resultat_lavenergi.png}} |
Resultatene viser at denne bygningen ikke oppfyller kriteriene. | Resultatene viser at denne bygningen ikke oppfyller kriteriene. | ||
- | {{wiki:resultatlavenergi.png|Resultat}} | + | {{wiki:varmetap_lavenergi.png}} |
- | Hvis vi ser på varmetapsbudsjettet viser dette at bygningskroppen må forbedres en del for å klare kravet. | + | Hvis vi ser på varmetapsbudsjettet viser dette at bygningskroppen må forbedres noe for å klare kravet. |
- | {{wiki:varmetapsbudsjett3.png|Varmetapsbudsjett}} | + | {{wiki:energiytelse_lavenergi2.png}} |
- | Tabellen med energiytelse viser at energibehovet for oppvarming ligger langt over kravet. CO2-utslippet ligger like over kravet, hovedgrunnen til dette er varmepumpen som gjør at levert energi ligger lavt. | + | Tabellen med energiytelse viser at energibehovet for oppvarming ligger et stykke over kravet. |
- | {{wiki:energiytelse.png|Energiytelse}} | + | {{wiki:minstekrav_lavenergi.png|Minstekrav}} |
- | Når det gjelder minstekrav er det yttervegger og lekkasjetall som ikke overholder kravet. | + | Når det gjelder minstekrav er det lekkasjetallet som ikke overholder kravet. |
- | {{wiki:minstekrav.png|Minstekrav}} | ||