SIMIEN Wiki

Et mindre kontorbygg med fire kontorer og et møterom skal simuleres.

Utvendige mål på bygningen er 11.2 x 12.7 meter. Det er flat himling mot kaldt loft på kontorene og i korridoren, takhøyden er her 2.5 meter. I møterommet er det skråhimling, gjennomsnittlig takhøyde er 3 meter.

Gulvkonstruksjonen er plate på mark med 200 mm isolasjon. Takkonstruksjonen i møterommet har I-profil sperrer med 300 mm isolasjon. Takkonstruksjonen i kontorene har bjelkelag med I-profil med 250 mm isolasjon mot kaldt loft. Fasadene er i 36 mm bindingsverk med 200 mm isolasjon. Alle vinduene i bygningen er av samme type (3-lags lavenergivinduer med målene 1.4 x 1.2 meter). I korridoren er det en ytterdør med 60 % glassinnslag.

Målet med simuleringen er å validere inneklimaet i kontorene og møterommet, dimensjonere oppvarmings- og ventilasjonsanlegget, beregne årlig energibruk. Bygningen skal også evalueres mot gjeldene byggeforskrifter, energimerkes og testes mot passivhusstandarden.

Du kan laste ned en zip-fil som inneholder eksempelfilen her:

Eksempelfil

Når du starter et nytt prosjekt i SIMIEN er det inndatasiden for klima som vises. På denne siden må du velge klimasted for bygningen som skal simuleres. I dette tilfellet skal kontorbygget settes opp i Bergen.

For å komme videre kan du bruke knappen “Neste side”, dette tar deg til siden for prosjektdata.

Det er et felt som er ekstra viktig på denne siden. Bygningskategorien bestemmer standardverdien for mange inndata og påvirker i stor grad evalueringen mot byggeforskriftene.

Ved å trykke på “Neste side” igjen kommer du til side tre som er energiforsyning. Som navnet antyder velger man her hva slags system man ønsker for levering av energi til bygningen. For kontoret ønsker vi å bruke et vannbårent system med en kombinasjon av en varmepumpe og en el-kassett (som dekker spisslastene og vannoppvarming om sommeren).

For å sette systemvirkningsgraden for el. kassetten trykker vi på “Beregning av systemvirkningsgrad”. I dialogboksen som kommer opp velger vi “Elektrokjel etter 1995” for å sette produksjonsvirkningsgraden, “Vannbåren, godt isolerte rør, lavtemperatur < 35” for å sette distribusjonsvirkningsgrad og til slutt “Vannbåren gulvvarme turtemperatur < 35, rør lagt i støp” for å sette romvirkningsgrad. Totalt gir dette en systemvirkningsgrad på 0,86 for el. kassetten.

Siden vi kommer til å bruke normert energibruk for varmtvann skal systemvirkningsgraden her være 1,0, beholder derfor standardverdien her. Varmebatteriet i ventilasjonsanlegget er av typen direkte elektrisk og har bare et lite tap i avgivelsen. Setter derfor systemvirkningsgraden for dette til 0,98. Romkjøling er ikke planlagt brukt i kontoret, beholder derfor standardverdien for kjølefaktor. Beholder også standardverdien for kjølebatteriene, CO2-utslipp og energpris.

Det neste som må settes er dekningsgrad energibehov, altså hvor mye av netto energibehov i bygningen som dekkes av de ulike energikildene. Det antas at varmepumpen dekker 85 % av romoppvarmingen og 70 % av tappevannsbehovet (el. kassetten vil da måtte dekke resten). Siden varmebatteriet ikke er en del av det vannbårne oppvarmingsanlegget blir andelen under el. 100 %. Beholder også 100 % andel for de to postene for kjøling. Med mindre man har energiproduksjon i bygningen vil andelen for El. spesifikt energibehov alltid være 100 %.

Fortsetter med data for varmepumpen (ved å krysse av for varmepumpe vises avdelingen for varmepumpedata automatisk). Bruker samme metode som sist for å bestemme systemvirkningsgraden for romoppvarming:

Ved beregning av systemvirkningsgrad for varmtvann får vi her en høy virkningsgrad for varmepumpen siden vi bruker en el. kassett for å heve temperaturen på tappevannet til ønsket nivå.

De andre verdiene er ikke relevante for varmepumpen så vi beholder standardverdier.

Til slutt settes dekningsgradene for varmepumpen.

Vi er nå ferdige med de tre inndatasidene som alltid ligger først i alle prosjekter, og er nå klare til å begynne beskrivelsen av bygningskroppen. Hvis du nå trykker på “Neste side” vil det dukke opp en meny som gjør det mulig å legge inn nye inndatasider. Velg “Ny sone” i denne menyen.

I SIMIEN kan du dele opp bygningen i et fritt antall soner. I dette tilfelle ønsker vi å sjekke inneklimaet i kontorene og møterommet. De fire kontorene har tilnærmet likt bruksmønster og belysning/teknisk utstyr, mens møterommet har et annet bruksmønster og belysning/teknisk utstyr. I tillegg må vi ta hensyn til himmelretningen til vinduene i kontorene. Når vi tar høyde for disse momentene blir det nødvendig å dele opp bygningen i fire soner:

1. Møterommet defineres som egen sone.
2. To av kontorene har likt bruksmønster og ligger mot østfasaden, disse slås sammen til en sone.
3. De to andre kontorene har likt bruksmønster og har vinduer på nordfasaden. Disse slås sammen til en sone.
4. Korridoren defineres som egen sone.

Møterommet har en grunnflate på 7 x 5.5 meter. Det er to yttervegger hvor den korteste ligger mot Vest og den lengste mot Sør. Det er fire vinduer, tre vinduer på vestfasaden og ett på sørfasaden. Målene på vinduene er 1.2 x 1.4 m (b x h). Det er skråhimling med en gjennomsnittlig takhøyde på 3 meter.

Legger først inn gulvareal og luftvolum.

Velger å bruke standardverdier for infiltrasjon (lekkasjetall, fasadesituasjon og skjermingsklasse). Et lekkasjetall på 1.5 tilsvarer kravet i forskriftene.

Fortsetter med å velge varmekapasiteten for møbler, innredning og skillevegger. Det er her bare skillevegger internt i sonen som skal regnes med. Velger lette møbler/ingen skillekonstruksjoner (det er ingen interne skillevegger i møterommet).

Den neste avdelingen er driftsdager. Her er standardvalget 5-dagers uke; ingen ferie. Dette er korrekt antall driftsdager for dette kontoret.

Den siste avdelingen er kuldebroer. Her er det to metoder som kan brukes; spesifisert kuldebroverdi er summen av alle kuldebroer i bygningskroppen delt på bruksarealet, spesifiserte kuldebroer er kuldebroer beskrevet enkeltvis med kuldebroverdi og lengde. NS 3031:2007 angir at en typisk normalisert kuldebroverdi for bygninger med bærekonstruksjoner i tre er 0.05 W/Km².

Fortsetter med å legge inn fasaden mot Vest (trykk “Neste side” og velg “Ny fasade”. Vi bruker innvendige mål for beregne areal (16,5 m²), konstruksjonen er bindingsverk (36×198) med 20 cm isolasjon. Innvendig er det gipsplater.

I tillegg til areal og konstruksjon må himmelretning og horisonthøyde settes. Horisonten direkte mot Vest er lav i Bergen men mot Sør og Nord er det fjell i horisonten.

Vestfasaden inneholder tre like vinduer med samme solskjerming. De kan dermed slås sammen i ett vinduselement.

Vi har fått oppgitt av produsenten at vinduene har en U-verdi på 0.95 (det er her viktig å få på det rene at U-verdien som er oppgitt er inkludert karm og ramme).

Vi forsøker oss først med innvendige manuelle persienner som solskjerming. Legg merke til at vi også må ta hensyn til vindustypen når vi velger solskjerming (her 3 lags glass med 1

Det er ingen bygningsutspring som begrenser solinnstråling for disse vinduene. Vi kan derfor fortsette med å legge inn sørfasaden.

Arealet til sørfasaden er på 17,5 m² (2.5 x 7 meter), konstruksjonen er den samme som vestfasaden. Vinduet på sørfasaden er av samme type som de på vestfasaden. Vi kan dermed spare tid ved å kopiere vestfasaden. Den enkleste måten å kopiere et element er som følger:

• Klikk på elementet som skal kopieres (Fasade Vest)
• Velg Kopier i redigermenyen (tastatur Ctrl-C)
• Velg Lim inn i redigermenyne (tastatur Ctrl-V)

I det kopierte elementet må navn legges inn og areal endres.

Himmelretningen og horisonten må også endres.

For vinduselementet er det kun navnet og antall like vinduer som må endres.

Vi er nå ferdige med fasadene og kan fortsette med å legge inn gulvet. Gulvet ligger direkte på grunnen. Gulvarealet er det samme som vi satte inn for hele sonen (38,5). Verdien for utvendig omkrets finnes ved å legge sammen lengden til de to ytterveggene.

Det skal benyttes 20 cm isolasjon under betongen. Det legges parkett på betongen.

Grunnforholdene under gulvet settes til sand/grus.

Det benyttes ringmurselementer som kantisolasjon. Dette gir en samlet isolasjonstykkelse på 100 mm.

Det som gjenstår av klimaskjermen nå er himlingen. Møterommet har skråhimling med et totalt areal på ca. 40 m². Takkonstruksjonen har I-profil sperrer og 300 mm isolasjon. Det er trepanel i himlingen.

Horisonten og himmelretningen vil ikke ha noe å si for en så godt isolert konstruksjon uten takvinduer.

Møterommet har også to skillevegger mot korridoren. Disse vil bli lagt inn når vi beskriver korridoren.

Det neste punktet på beskrivelsen av møterommet er ventilasjonen. Behovet for ventilasjon vil være varierende i et møterom. Vi legger derfor inn et VAV-anlegg¹⁾ som reguleres både etter romtemperaturen og CO₂ konsentrasjonen i romluften. Velger å sette maks. luftmengde til 12 m³/hm² og min. luftmengde til 7 m³/hm². Utenfor driftstiden brukes en konstant luftmengde på 2 m³/hm². Luftmengdene er her tilpasset minimumsverdiene gitt i NS3031 (tabell A.6), ved evaluering mot forskrifter og energimerking vil bygningen underkjennes hvis disse ikke overholdes.

Tilluftstemperaturen er normalt 19 grader men senkes til 17 i sommermånedene.

Ventilasjonsanlegget startes klokken 7 og slås av klokken 17.

Anlegget har varmebatteri og kjølebatteri som henter energi rett fra strømnettet (ikke via vannbårent anlegg). Varmegjenvinneren har en oppgitt temperaturvirkningsgrad på 75 %. SFP-faktoren²⁾ er gitt til 1,5 i driftstiden og 1,0 utenfor.

Neste punkt på beskrivelsen er internlaster (energibruk og varmetilskudd fra belysning, teknisk utstyr og personer). Det antas at møterommet i snitt vil brukes 2 timer per dag. Vi legger brukstiden fra 12 til 14 da dette antas å være “worst case” når man foretar en sommersimulering (når man skal forandre driftstiden mye fra standardverdien er det enklest å klikke på symbolet øverst til ventre inndatafeltet for driftstid).

Belysningen i møterommet er fire takmonterte armaturer på tilsammen 160 W. Dette gir en spesifikk effekt på 160 x 4 / 35 = 18 W/m².

Av teknisk utstyr er det en stajonær PC og en prosjektor. I tillegg er det også vanlig at noen av møtedeltakerne har med seg bærbar PC. Den stasjonære PCen avgir ca. 200 W og prosjektøren omtrent det samme. I tillegg tar vi høyde for 3 bærbare PC'er som hver avgir 50 W. Dette gir en spesifikk effekt på 450 / 35 = 13 W/m².

Det antas at det gjennomsnittlig er 6 møtedeltakere. Hver person avgir 80 W; dette gir et spesifikt varmetilskudd på 480 / 35 = 14 W/m²

Det er ikke noe forbruk av varmtvann knyttet til dette rommet. Slår derfor av denne avdelingen øverst på inndatasiden.

Det siste elementet som må legges inn for møterommet er oppvarmingsanlegget. Kapasiteten til anlegget settes til 40 W/m², varmeavgivelsen er via et distribusjonsanlegg (vannbåren gulvvarme) med turtemperatur på 35 grader. En konvektiv andel for denne typen gulvvarme anslås til 0,5.

Bruker standardverdier for driftsstrategi (12 timer drift med 21 grader i drifstiden og 19 utenfor).

Beskrivelsen av møterommet er nå komplett.

De to minste kontorene er på 3,5 x 4,5 meter med en takhøyde på 2,5 m.

Velger lette møbler/lette skillekonstruksjoner (det er en skillevegg mellom kontorene).

Beholder standardverdi for driftsdager og legger inn 0,05 som normalisert kuldebroverdi.

Begynner med å legge inn østfasaden. Arealet er 17,5 m² (2,5 x 7 meter). Konstruksjonen er den samme som for møterommet.

Det er relativt høy horisont mot Øst.

Det er ett vindu på hvert av kontorene. Dette er vinduer av samme type som vi la inn i møterommet. Vi kan derfor kopiere et av vinduene fra møterommet og legge det inn her (husk å gå tilbake til denne fasaden før du limer inn vinduet). Det som må forandres er navnet og antall vinduer.

Fasaden mot sør har ingen vinduer, areal er 11,3 (2.5 x 4.5 meter). Konstruksjonen er den samme her også.

Gulvet er også av samme type som i møterommet. Vi kopierer også dette fra møterommet. Det som må endres her er arealet og utvendig omkrets. Arealet settes til 31 m² og utvendig omkrets er lik lengden på ytterveggene (7.3 + 4.7 = 12 m).

Himlingen mot kaldt loft må legges inn som en skillekonstruksjon. Arealet er det samme som for gulvet (31 m²) og vender mot en uoppvarmet rom/sone (legg merke til varmetapsfaktoren for den uppvarmede sonen, denne angir hvor stort varmetapet er i forhold til en konstruksjon mot friluft).

Konstruksjonen mot kaldt loft er et bjelkelag av I-profiler og 250 mm isolasjon. Det er trepanel i himlingen.

Neste punkt er ventilasjonsanlegget. Her er verdiene de samme som for møterommet så vi kopierer bare elementet fra møterommet.

Internlastene i kontoret er ganske forskjellige fra møterommet så her legger vi inn et nytt element.

Belysningen i kontorene er to takmonterte armaturer på tilsammen 120 W. I tillegg er det arbeidsbelysning på 40 W. Dette gir en maksimal effekt på over 320 W. Det antas at brukstiden i gjennomsnitt er 60 % i arbeidstiden, dette gir en spesifikk effekt for belysning på 320 * 0,6 / 31,5 = 6 W/m².

Det teknisk utstyret er i hovedsak en bærbar PC og en skjerm på hvert kontor. I drift avgir disse ca. 150 W, men det er strømsparefunksjoner som gjør at varmeavgivelsen går kraftig ned når maskinen ikke brukes. Antar at maskinene er på i halve arbeidstiden, dette gir en spesifikk effekt på 5 W/m².

To personer som avgir 80 W hver gir et spesifikt varmetilskudd på litt over 5 W/m² når begge personer er til stede. Vi antar at personene er i kontorene noe over halve arbeidstiden. Dette gir en gjennomsnittseffekt på 3 W/m².

Oppvarmingsanlegget for kontorene er det samme som for møterommet og kan derfor kopieres direkte uten modifiseringer.

De to største kontorene er på 3.5 x 6 meter og har yttervegger mot Nord, Øst og Vest. Det er to vinduer på hvert kontor (alle mot Nord).

Det er mange inndata som er felles med kontor 1 og 2, kopierer derfor hele sonen og bruker denne som utgangspunkt.

Navn, areal og volum må settes på inndatasiden rom/sone.

For østfasaden må arealet justeres (3,5 x 2,5 = 8,8 m²).

Vinduet under østfasaden må slettes. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å bruke Delete-tasten.

Nordfasaden er 12 meter lang. Dette gir et areal på 30 m²

Himmelretning og horisonten justeres.

Det er fire vinduer på nordfasaden. Kopierer et av vinduselementene fra møterommet og endrer antall og navn.

Fasaden mot Vest har samme areal som fasaden mot Øst. Det som må endres i tillegg til navnet er himmelretning og horisont.

Neste element er gulv på grunn. Her er det størrelsen som må endres. Totalt gulvareal er det samme som for hele sonen (42 m²). Utvendig omkrets er lik lengden på ytterveggene (12.5 + 3.7 + 3.7 = 20 meter).

For himlingen er det bare arealet som må forandres.

Luftmengdene er de samme som for kontor 1 og 2 så vi trenger ikke å endre noe her. For internlaster justerer vi ned verdiene for teknisk utstyr og personer noe fordi kontorene er større her (mindre persontetthet og datautstyr per kvadratmeter).

Settpunkttemperaturer og driftstid for oppvarmingsnanlegget er de samme som for kontor 1 og 2 så dette elementet kan stå uforandret.

Korridoren binder sammen kontorene og møterommet. Total lengde er 13 meter og bredden er 1.2 meter. Takhøyden er den samme som for kontorene (2.5 meter).

Legger først inn areal og volum. Velger her også å øke lekkasjetallet til 2.5 for å ta høyde for luftlekkasjer pga. ytterdøren.

Her er det ingen møbler eller skillekonstruksjoner.

Driftsdager er satt riktig. Normalisert kuldebroverdi er den samme som for de andre sonene (0.05).

Korridoren har to små seksjoner av ytterveggen mot Sør og Vest. Begynner med å legge inn ytterveggen mot sør. Arealet er 3,5 m² (1.4 x 2.5 meter).

Det er her ytterdøren til bygningen er plassert. Denne har et relativt stort glassinnslag (60 %). Slike ytterdører bør legges inn som et vinduselement (pga. soltilskudd).

Ytterdøren måler 1 x 2 meter inkl. karm.

Det er oppgitt fra produsenten at ytterdøren har en U-verdi på 1.1 W/m²K.

Det er ikke noen form for kunstig solskjerming her.

Ytterveggen mot Vest har ikke vinduer og arealet er det samme (3.5 m²). Trenger derfor bare å endre himmelretning.

Gulvet i korridoren er av samme type som ellers i bygningen, arealet er 15,6 m². Total lengde for yttervegger kun 2.6 meter.

Himlingen mot kaldt loft har samme arealet som gulvet.

Ventilasjonen i korridoren legges inn som et CAV-anlegg. Luftmengdene settes til minimumsverdier gitt i forskrifter.

Beholder standardverdier for tilluftstemperatur, setter driftstid fra 7-17 og setter tilslutt samme verdier for komponenter som for de andre rommene.

Internlastene i korridoren er kun belysning. Det er to takarmaturer med 80 W effekt hver. Dette gir en spesifikk effekt i driftstiden på 10.3 W/m².

Settpunkttemperaturen og driftstiden til oppvarmingsanlegget er det samme som for de andre sonene og kan kopieres direkte uten endringer.

Det som gjenstår nå er å legge inn skilleveggene mellom korridoren og kontorene/møterommet. Disse legges inn som sonekoblinger.

Mot møterommet er det en skillevegg på totalt 12.5 meter. Dette gir et areal på ca. 31 m². Dette er en lettvegg med 98 mm trestendere.

Det er gips på begge sider av lettveggen.

Døren mellom korridoren og møterommet er på 1 x 2 meter. Vi antar at denne er åpen i 20 % av driftstiden.

Vi antar at det er et lite luftskifte mellom møterommet og korridoren (i tillegg til luftskifte pga. åpen dør).

Legg merke til at det dukker opp et nytt element i beskrivelsen av møterommet. Dette er den andre siden av skilleveggen (hvis du går inn her vil elementet være likt bortsett fra de varmelagrende sjiktene har byttet plass og at det er koblet til korridoren).

Den andre skilleveggen er mot kontor 1 og 2. Denne er 7 meter lang. Dette gir et areal på 17.5 m². Dette er også en lettvegg med trestendere.

Kledningen på denne skilleveggen er også gips. Men her er det to dører mot kontorene. Dette gir et åpningsareal på 4 m². Antar at disse dørene er åpne 40 % av arbeidstiden.

Skilleveggen mot kontor 3 og 4 er ganske lik den mot kontor 1 og 2. Den eneste forskjellen er at lengden er 8.5 meter (gir et areal på 23 m²).

Vi har nå lagt inn hele bygningsbeskrivelsen og kan begynne å tenke på simuleringene.

Med sommersimulering menes simuleringen av 1 til 20 døgn, vanligvis med dimensjonerende sommerforhold. Brukes til å dimensjonere ventilasjonsanlegget og validere inneklimaet.

Når du legger inn et sommersimuleringselement er standardverdiene satt til en normal dimensjonerende simulering (5 driftsdøgn i Juli). Vi velger å beholde dette oppsettet.

Neste avdeling lar deg sette bekledning og aktivitetsnivå for personene i bygningen. Dette brukes ved beregning av PPD-kurver³⁾ i hver enkelt sone. Standardverdiene passer bra her også.

Klimadata som påtrykkes er selvsagt svært viktig ved sommersimuleringer. Det er tre valg her:

1. n50: Maksimaltemperaturen settes til verdien som overstiges 50 timer i et normalår
2. n20: Maksimaltemperaturen settes til verdien som overstiges 20 timer i et normalår.
3. Egendefinerte klimadata: alle klimadata kan settes fritt spesielt for denne simuleringen.

Ved valg av n50 eller n20 brukes statistiske klimadata for Bergen. Det har vært mest vanlig å benytte n50 metoden ved dimensjonering, vi velger også å bruke denne metoden her.

Ved simuleringer kan det legges inn dokumentasjonstekster for sentrale inndataverdier. Vi kommer tilbake til dette når bygningen skal evalueres mot forskrifter.

Neste avdeling er en liste med resultater som presenteres etter at simuleringen er gjort. Velger her å beholde alle resultatene.

Sjekker også for advarsler og eventuelle feil i inndatabeskrivelsen (alle feil må rettes før du kan simulere). Det er ingen feil feil eller advarsler.

Vi kan nå kjøre simuleringen ved å trykke på Start simulering nederst på siden (Før man kjører en simulering bør man alltid lagre verdiene i inndatafilen. Det kan enten gjøres med et valg i Filmenyen, eller ved å trykke på diskettsymbolet i knapperaden).

Etter en liten stund vil det dukke opp et nytt vindu med resultatene av simuleringen. Øverst i dette vinduet er det skillefaner for hver enkelt sone og summerte verdier for alle soner.

Den første tabellen med verdier viser nøkkelverdier hentet fra alle sonene.

Vi ser at effekten som hentes ut fra kjølebatteriene (nødvendig effekt for å oppnå ønsket tilluftstemperatur) ligger noe under den maksimalkapasiteten som er lagt inn. Videre ser vi at høyeste romtemperatur og CO₂ konsentrasjon opptrer i møterommet.

I tabellene under finner vi dimensjonerende verdier for hver enkelt sone.

For å se på detaljene må vi gå inn på resultatene for hver enkelt sone. Velger først møterommet. Her er det en graf som viser temperaturene i møterommet det siste døgnet i simuleringen.

Vi ser her at høyeste temperatur (ca. 26 grader) nås klokken etter at ventilasjonsanlegget slås av klokken 18. I driftstiden holder temperaturen seg under 24 grader.

Ved å rulle nedover finner du andre resultater som CO₂ konsentrasjon, PPD indeks, relativ luftfuktighet, varmetilskudd/kjøling, tilluft og inndatakvittering.

Vi ser at inneklimaet er relativt tilfredsstillende i møterommet. Vi trekker her fordel av at vi har lagt møtetiden til 12-14, møter senere på dagen vil gi en høyere temperatur da soltilskuddet blir større pga. vinduene på vestfasaden. Møter med lengre varighet enn to timer vil også gi høyere temperatur og CO₂ konsentrasjon.

Resultatene for kontorene viser at temperaturene (som forventet) er noe lavere enn i som møterommet. Totalt sett må inneklimaet sies å være tilfredsstillende.

Vintersimuleringen brukes vanligvis for å dimensjonere oppvarmingsanlegget og å validere inneklimaet ved dimensjonerende vinterforhold.

Standardverdiene for vintersimuleringen er satt opp for å simulere 3 driftsdøgn med dimensjonerende vinterforhold. Vi velger her å beholde dette oppsettet.

Går derfor rett på Start simulering

Ut fra tabellen med dimensjonerende verdier ser vi at varmebatteriet er noe overdimensjonert mens gitt effekt for romoppvarming er passende.

Ved dimensjonerende vinterforhold er det også viktig å se på temperaturforløpet for å sikre at romtemperaturen er tilfredsstillende i driftstiden.

Temperaturen er tilfredsstillende i alle soner.

Vi har nå simulert 3 vanlige driftsdøgn. For oppvarmingsanlegget kan det i noen tilfeller være høyere effektbehov på dager uten drift. Går derfor tilbake til elementet for vintersimulering og setter simuleringsdata for å simulere 2 døgn uten drift (en typisk helg).

Resultatene viser at oppvarmingsanlegget ikke har noe problem med å holde settpunkttemperaturen for dager uten drift.

Her er det ingen simuleringsdata som må settes (simulerer et helt år med et forhåndsdefinert klimasett). Vi kan derfor gå rett på Start simulering

Den første tabellen viser årlig netto energibehov.

Vi ser her at netto energibehov ligger på forventet nivå for et kontorbygg bygget etter TEK10.

Levert energi til bygningen er lavere enn netto energibehov pga. varmepumpen.

Litt lenger ned finner vi et varmetapsbudsjett som viser fordelingen av varmetapet i bygningen.

Her ser vi at det er ventilasjonen som utgjør det største varmetapet (det er verdt å merke seg at dette er i driftstiden).

Evalueringen mot de reviderte byggeforskriftene skal utføres med en del faste verdier.

• Klimadata for Oslo
• Driftsdager settes etter bygningskategorien
• Faste driftstider for ventilasjonsanlegget, internlaster og oppvarmingsanlegg
• Faste verdier for effekt og varmetilskudd for belysning, teknisk utstyr og personer
• Faste settpunkttemperaturer for oppvarmingsanlegget

Vi er i en overgangsfase mellom forskriftene som kom i 2010 (TEK10) og 2016 (TEK16), vi velger her først å evaluere mot forskriftene fra 2010.

SIMIEN setter de fleste verdier automatisk ved evaluering, et unntak er der det er innstallert automatisk styring av belysningen (tilstedeværelse og/eller dagslys). Her kan det legges inn en annen redusert effekt. Dette er ikke aktuelt her.

Ved evaluering skal det presenteres en tabell med et sammendrag av inndataverdiene som er brukt i bygningsbeskrivelsen. Hver enkelt verdi i sammendraget skal dokumenteres med referanser til hvor verdien er hentet fra (tegninger, datablad produsenter, standarder).

Vi må også sjekke om det er noen feil eller advarsler, i dette tilfelle er det ikke det og vi er nå klare til å kjøre evalueringen.

Evalueringen gjøres alltid for alle definerte soner, resultatene vises derfor for hele bygningen.

Første tabell er et sammendrag som gir en oversikt over hele evalueringen.

Vi ser her at bygningen ikke tilfredsstiller kravene i energitiltaksmodellen, men at både varmetapsrammen, energirammen og minstekravene tilfredsstilles. Bygningen vil derfor tilfredsstille byggeforskriftene.

Hvis vi ser nærmere på hvorfor bygningen ikke tilfredsstiller kravene i energitiltakene finner vi at det er U-verdien til yttervegger, varmegjenvinneren og lekkasjetallet som er for dårlig.

Derimot vil den gode U-verdien til vinduene og virkningsgraden til gjenvinneren gjøre at vi klarer kravet til varmetapstall.

Vi ligger også noe under kravet for energirammen. Legg merke til at årlig energibehov er betydelig større her enn ved årssimuleringen. Grunnen til dette er at det ved evaluering brukes Oslo-klima, andre internlaster og driftstider.

Vi kan også teste ut hvordan bygningen klarer seg mot forskriftene som ble introdusert i 2016 (TEK16). For å gjøre dette trenger vi bare å gå tilbake å velge “TEK16” og kjøre en ny evaluering.

Vi ser her at bygningen ikke tilfredsstiller hverken energiramme eller minstekrav. Bygningen vil derfor ikke tilfredsstille byggeforskriftene av 2015.

Netto energibehov ligger et godt stykke over den nye energirammen for kontorbygg.

Grunnen til av vi ikke klarer minstekravene er at lekkasjetallet er litt for høyt. Totalt sett må bygningskroppen forbedres en del for å klare de nye forskriftene (en bedre varmegjenvinner i ventilasjonsanlegget vil også hjelpe).

Forutsetningene ved energimerking er stort sett de samme som ved evaluering mot byggeforskrifter. Her er det imidlertid total levert energi som ligger til grunn for merket.

Resultatene av energimerkingen kan lagres i to filer, en normal SIMIEN resultatfil og en xml-fil som kan lastes opp i energimerkesystemet.

Etter å ha trykket på Start energimerking kommer det opp et vindu med energimerket.

Som forventet ligger får vi en C for en bygning som er bygget etter TEK 10 (vi ligger nær en B på grunn av varmepumpen). Varmepumpen gjør også at fargen på merket blir gul og ikke rød (63,9 % av oppvarmingsbehovet dekkes av el., resten er “gratisvarme” fra varmepumpen).

Her er det mulig å evaluere bygningen mot lavenergi/passivhuskriterier. Kriteriene er mer omfattende og strengere enn de som brukes ved evaluering mot byggeforskriftene.

Vi velger her å evaluere mot lavenergikriteriene.

Resultatene viser at denne bygningen ikke oppfyller kriteriene.

Hvis vi ser på varmetapsbudsjettet viser dette at bygningskroppen må forbedres noe for å klare kravet.

Tabellen med energiytelse viser at energibehovet for oppvarming ligger et stykke over kravet.

Når det gjelder minstekrav er det lekkasjetallet som ikke overholder kravet.