This shows you the differences between two versions of the page.
Both sides previous revision Previous revision Next revision | Previous revision | ||
eksempel_enebolig [2016/01/11 08:34] kjell [Evaluering mot byggeforskrifter] |
eksempel_enebolig [2016/01/27 09:46] (current) kjell [Evaluering mot passivhusstandard] |
||
---|---|---|---|
Line 366: | Line 366: | ||
For å starte simuleringen må man trykke "Start simulering". Etter en kort stund dukker resultatene opp i et eget resultatvindu. Resultatene vises i tabeller og diagrammer. | For å starte simuleringen må man trykke "Start simulering". Etter en kort stund dukker resultatene opp i et eget resultatvindu. Resultatene vises i tabeller og diagrammer. | ||
- | {{enebolig:energibudsjett2.png}} | + | {{enebolig:energibudsjett3.png?640}} |
Den første tabellen som vises er energibudsjettet. Dette viser netto energibehov i bygningen. Energibehovet er delt opp i en rekke poster. Noen poster (belysning, teknisk utstyr og varmtvann) er en direkte summering over året av verdiene vi la inn. Andre (romoppvarming, ventilasjonsvarme) er beregnet ut fra simulert termisk tilstand i bygningen over året (tilstanden beregnes i intervaller på 15 minutter). | Den første tabellen som vises er energibudsjettet. Dette viser netto energibehov i bygningen. Energibehovet er delt opp i en rekke poster. Noen poster (belysning, teknisk utstyr og varmtvann) er en direkte summering over året av verdiene vi la inn. Andre (romoppvarming, ventilasjonsvarme) er beregnet ut fra simulert termisk tilstand i bygningen over året (tilstanden beregnes i intervaller på 15 minutter). | ||
Line 372: | Line 372: | ||
Totalt ligger spesifikt netto energibehov på 78,6 kWh/m<sup>2</sup>. Dette er relativt lavt for en enebolig. | Totalt ligger spesifikt netto energibehov på 78,6 kWh/m<sup>2</sup>. Dette er relativt lavt for en enebolig. | ||
- | {{enebolig:levert_energi2.png}} | + | {{enebolig:levert_energi3.png}} |
- | Tabellen med levert energi viser energi som må tilføres bygningen (også kalt kjøpt energi). El. behovet over året er litt under 11000 kWh, av dette dekkes 2843 kWh av solcellepanelet. I tillegg er det mulig å eksportere 1391 kWh fra solcellepanelet til nettet. Totalt gir dette en energibalanse på 6699 kWh eller 38,1 kWh/m<sup>2</sup>, dette er lavt, men ganske langt unna et nullenerginivå. For å komme ned mot dette må vi både begrense bruken av internlaster (her har vi brukt standatdnivå på internlaster) og/eller montere flere solcellepaneler. | + | Tabellen med levert energi viser energi som må tilføres bygningen (også kalt kjøpt energi). El. behovet over året er litt under 11000 kWh, av dette dekkes 2749 kWh av solcellepanelet. I tillegg er det mulig å eksportere 1300 kWh fra solcellepanelet til nettet. Totalt gir dette et netto energibehov på 8184 kWh eller 46,5 kWh/m<sup>2</sup>. Trekker vi fra eksportert el. kommer vi litt under 40 kWh/m<sup>2</sup>, dette er lavt, men ganske langt unna et nullenerginivå. For å komme ned mot dette må vi både begrense bruken av internlaster (her har vi brukt standardnivå på internlaster) og montere flere solcellepaneler. |
==== Evaluering mot byggeforskrifter ==== | ==== Evaluering mot byggeforskrifter ==== | ||
Line 443: | Line 443: | ||
Vi klarer varmetapstallet (ventilasjonstap er ikke en del av varmetapsbudjettet her). | Vi klarer varmetapstallet (ventilasjonstap er ikke en del av varmetapsbudjettet her). | ||
- | {{enebolig:passivhus4.png}} | + | {{enebolig:passivhus6.png}} |
- | Passivhusstandarden setter et strengt krav til netto oppvarmingbehov, vi ligger godt over dette (vi ville ha kommet bedre ut med en god tradisjonell varmegjenvinner her). | + | Passivhusstandarden setter et strengt krav til netto oppvarmingbehov, vi ligger godt over dette (vi ville ha kommet noe bedre ut med en god tradisjonell varmegjenvinner her). |
{{enebolig:passivhus5.png}} | {{enebolig:passivhus5.png}} |