eksempel_enebolig
Differences
This shows you the differences between two versions of the page.
| Both sides previous revision Previous revision Next revision | Previous revision | ||
|
eksempel_enebolig [2016/01/11 08:31] kjell [Evaluering mot byggeforskrifter] |
eksempel_enebolig [2016/01/27 09:46] (current) kjell [Evaluering mot passivhusstandard] |
||
|---|---|---|---|
| Line 366: | Line 366: | ||
| For å starte simuleringen må man trykke "Start simulering". Etter en kort stund dukker resultatene opp i et eget resultatvindu. Resultatene vises i tabeller og diagrammer. | For å starte simuleringen må man trykke "Start simulering". Etter en kort stund dukker resultatene opp i et eget resultatvindu. Resultatene vises i tabeller og diagrammer. | ||
| - | {{enebolig:energibudsjett2.png}} | + | {{enebolig:energibudsjett3.png?640}} |
| Den første tabellen som vises er energibudsjettet. Dette viser netto energibehov i bygningen. Energibehovet er delt opp i en rekke poster. Noen poster (belysning, teknisk utstyr og varmtvann) er en direkte summering over året av verdiene vi la inn. Andre (romoppvarming, ventilasjonsvarme) er beregnet ut fra simulert termisk tilstand i bygningen over året (tilstanden beregnes i intervaller på 15 minutter). | Den første tabellen som vises er energibudsjettet. Dette viser netto energibehov i bygningen. Energibehovet er delt opp i en rekke poster. Noen poster (belysning, teknisk utstyr og varmtvann) er en direkte summering over året av verdiene vi la inn. Andre (romoppvarming, ventilasjonsvarme) er beregnet ut fra simulert termisk tilstand i bygningen over året (tilstanden beregnes i intervaller på 15 minutter). | ||
| Line 372: | Line 372: | ||
| Totalt ligger spesifikt netto energibehov på 78,6 kWh/m<sup>2</sup>. Dette er relativt lavt for en enebolig. | Totalt ligger spesifikt netto energibehov på 78,6 kWh/m<sup>2</sup>. Dette er relativt lavt for en enebolig. | ||
| - | {{enebolig:levert_energi2.png}} | + | {{enebolig:levert_energi3.png}} |
| - | Tabellen med levert energi viser energi som må tilføres bygningen (også kalt kjøpt energi). El. behovet over året er litt under 11000 kWh, av dette dekkes 2843 kWh av solcellepanelet. I tillegg er det mulig å eksportere 1391 kWh fra solcellepanelet til nettet. Totalt gir dette en energibalanse på 6699 kWh eller 38,1 kWh/m<sup>2</sup>, dette er lavt, men ganske langt unna et nullenerginivå. For å komme ned mot dette må vi både begrense bruken av internlaster (her har vi brukt standatdnivå på internlaster) og/eller montere flere solcellepaneler. | + | Tabellen med levert energi viser energi som må tilføres bygningen (også kalt kjøpt energi). El. behovet over året er litt under 11000 kWh, av dette dekkes 2749 kWh av solcellepanelet. I tillegg er det mulig å eksportere 1300 kWh fra solcellepanelet til nettet. Totalt gir dette et netto energibehov på 8184 kWh eller 46,5 kWh/m<sup>2</sup>. Trekker vi fra eksportert el. kommer vi litt under 40 kWh/m<sup>2</sup>, dette er lavt, men ganske langt unna et nullenerginivå. For å komme ned mot dette må vi både begrense bruken av internlaster (her har vi brukt standardnivå på internlaster) og montere flere solcellepaneler. |
| ==== Evaluering mot byggeforskrifter ==== | ==== Evaluering mot byggeforskrifter ==== | ||
| Line 380: | Line 380: | ||
| Ved evaluering mot byggeforskrifter brukes det normerte (faste) verdier på en rekke områder. I dette tilfellet har vi holdt oss til de normerte verdiene for internlaster og oppvarming, det samme gjelder driftstidene. Forskjellen er klimadata, ved evaluering skal alltid klimadata for Oslo benyttes. SIMIEN kan evaluere mot tre ulike utgaver av byggeforskriftene: TEK07, TEK10, og TEK16 (tallet indikerer hvilket år de ble introdusert). | Ved evaluering mot byggeforskrifter brukes det normerte (faste) verdier på en rekke områder. I dette tilfellet har vi holdt oss til de normerte verdiene for internlaster og oppvarming, det samme gjelder driftstidene. Forskjellen er klimadata, ved evaluering skal alltid klimadata for Oslo benyttes. SIMIEN kan evaluere mot tre ulike utgaver av byggeforskriftene: TEK07, TEK10, og TEK16 (tallet indikerer hvilket år de ble introdusert). | ||
| - | {{enebolig:evalsim1.png}} | + | {{enebolig:evalsim2.png}} |
| Velger å evaluere mot byggeforskriftene av 2016. | Velger å evaluere mot byggeforskriftene av 2016. | ||
| Line 443: | Line 443: | ||
| Vi klarer varmetapstallet (ventilasjonstap er ikke en del av varmetapsbudjettet her). | Vi klarer varmetapstallet (ventilasjonstap er ikke en del av varmetapsbudjettet her). | ||
| - | {{enebolig:passivhus4.png}} | + | {{enebolig:passivhus6.png}} |
| - | Passivhusstandarden setter et strengt krav til netto oppvarmingbehov, vi ligger godt over dette (vi ville ha kommet bedre ut med en god tradisjonell varmegjenvinner her). | + | Passivhusstandarden setter et strengt krav til netto oppvarmingbehov, vi ligger godt over dette (vi ville ha kommet noe bedre ut med en god tradisjonell varmegjenvinner her). |
| {{enebolig:passivhus5.png}} | {{enebolig:passivhus5.png}} | ||
eksempel_enebolig.1452497466.txt.gz · Last modified: 2016/01/11 08:31 by kjell
Page Tools
Except where otherwise noted, content on this wiki is licensed under the following license: CC Attribution-Share Alike 4.0 International
