eksempel_enebolig
Differences
This shows you the differences between two versions of the page.
| Both sides previous revision Previous revision Next revision | Previous revision | ||
|
eksempel_enebolig [2015/12/16 14:12] kjell [Dimensjonerende sommerforhold] |
eksempel_enebolig [2016/01/27 09:46] (current) kjell [Evaluering mot passivhusstandard] |
||
|---|---|---|---|
| Line 3: | Line 3: | ||
| En middels stor enebolig skal simuleres. I tillegg til evalueringen mot TEK og energimerking skal eneboligen også evalueres mot passivhuskriteriene. Potensiell energiproduksjon fra solcellepaneler skal også beregnes (for å se hvor mye som skal til for å komme ned mot et nullutslippshus). Byggested er Stavanger. | En middels stor enebolig skal simuleres. I tillegg til evalueringen mot TEK og energimerking skal eneboligen også evalueres mot passivhuskriteriene. Potensiell energiproduksjon fra solcellepaneler skal også beregnes (for å se hvor mye som skal til for å komme ned mot et nullutslippshus). Byggested er Stavanger. | ||
| - | {{enebolig:plantegning.png}} | + | {{enebolig:nord_ost.jpg?550}} |
| - | [[enebolig:eksemel_enebolig.zip|Last ned zippet SIMIEN-fil]] | + | //Konstruksjon sett fra Nord-Øst// |
| + | |||
| + | {{enebolig:sor_ost.jpg?550}} | ||
| + | |||
| + | //Konstruksjon sett fra Sør-Øst// | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:sor_vest.jpg?550}} | ||
| + | |||
| + | //Konstruksjon sett fra Sør-Vest// | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:nord_vest.jpg?550}} | ||
| + | |||
| + | //Konstruksjon sett fra Nord-Vest// | ||
| + | |||
| + | Det er to plan med et totalt oppvarmet bruksareal på 176 m<sup>2</sup>. Sokkeletasjen har tre vegger i mur på støpt plate. Frontveggen er i bindingsverk. 2. Etasje er i bindingsverk og har flat himling mot kaldt uinnredet loft. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:eksempel_enebolig.zip|Last ned zippet SIMIEN-fil}} | ||
| - | Det er to plan med et totalt oppvarmet bruksareal på 176 m<sup>2</sup>. | ||
| ===== Inndata ===== | ===== Inndata ===== | ||
| Line 351: | Line 366: | ||
| For å starte simuleringen må man trykke "Start simulering". Etter en kort stund dukker resultatene opp i et eget resultatvindu. Resultatene vises i tabeller og diagrammer. | For å starte simuleringen må man trykke "Start simulering". Etter en kort stund dukker resultatene opp i et eget resultatvindu. Resultatene vises i tabeller og diagrammer. | ||
| - | {{enebolig:energibudsjett2.png}} | + | {{enebolig:energibudsjett3.png?640}} |
| Den første tabellen som vises er energibudsjettet. Dette viser netto energibehov i bygningen. Energibehovet er delt opp i en rekke poster. Noen poster (belysning, teknisk utstyr og varmtvann) er en direkte summering over året av verdiene vi la inn. Andre (romoppvarming, ventilasjonsvarme) er beregnet ut fra simulert termisk tilstand i bygningen over året (tilstanden beregnes i intervaller på 15 minutter). | Den første tabellen som vises er energibudsjettet. Dette viser netto energibehov i bygningen. Energibehovet er delt opp i en rekke poster. Noen poster (belysning, teknisk utstyr og varmtvann) er en direkte summering over året av verdiene vi la inn. Andre (romoppvarming, ventilasjonsvarme) er beregnet ut fra simulert termisk tilstand i bygningen over året (tilstanden beregnes i intervaller på 15 minutter). | ||
| Line 357: | Line 372: | ||
| Totalt ligger spesifikt netto energibehov på 78,6 kWh/m<sup>2</sup>. Dette er relativt lavt for en enebolig. | Totalt ligger spesifikt netto energibehov på 78,6 kWh/m<sup>2</sup>. Dette er relativt lavt for en enebolig. | ||
| - | {{enebolig:levert_energi2.png}} | + | {{enebolig:levert_energi3.png}} |
| - | Tabellen med levert energi viser energi som må tilføres bygningen (også kalt kjøpt energi). El. behovet over året er litt under 11000 kWh, av dette dekkes 2843 kWh av solcellepanelet. I tillegg er det mulig å eksportere 1391 kWh fra solcellepanelet til nettet. Totalt gir dette en energibalanse på 6699 kWh eller 38,1 kWh/m<sup>2</sup>, dette er lavt, men ganske langt unna et nullenerginivå. For å komme ned mot dette må vi både begrense bruken av internlaster (her har vi brukt standatdnivå på internlaster) og/eller montere flere solcellepaneler. | + | Tabellen med levert energi viser energi som må tilføres bygningen (også kalt kjøpt energi). El. behovet over året er litt under 11000 kWh, av dette dekkes 2749 kWh av solcellepanelet. I tillegg er det mulig å eksportere 1300 kWh fra solcellepanelet til nettet. Totalt gir dette et netto energibehov på 8184 kWh eller 46,5 kWh/m<sup>2</sup>. Trekker vi fra eksportert el. kommer vi litt under 40 kWh/m<sup>2</sup>, dette er lavt, men ganske langt unna et nullenerginivå. For å komme ned mot dette må vi både begrense bruken av internlaster (her har vi brukt standardnivå på internlaster) og montere flere solcellepaneler. |
| ==== Evaluering mot byggeforskrifter ==== | ==== Evaluering mot byggeforskrifter ==== | ||
| - | Ved evaluering mot byggeforskrifter brukes det normerte (faste) verdier på en rekke områder. I dette tilfellet har vi holdt oss til de normerte verdiene for internlaster og oppvarming, det samme gjelder driftstidene. Forskjellen er klimadata, ved evaluering skal alltid klimadata for Oslo benyttes. SIMIEN kan evaluere mot tre ulike utgaver av byggeforskriftene: TEK07, TEK10, og TEK15 (tallet indikerer hvilket å de ble introdusert). | + | Ved evaluering mot byggeforskrifter brukes det normerte (faste) verdier på en rekke områder. I dette tilfellet har vi holdt oss til de normerte verdiene for internlaster og oppvarming, det samme gjelder driftstidene. Forskjellen er klimadata, ved evaluering skal alltid klimadata for Oslo benyttes. SIMIEN kan evaluere mot tre ulike utgaver av byggeforskriftene: TEK07, TEK10, og TEK16 (tallet indikerer hvilket år de ble introdusert). |
| - | {{enebolig:evalsim1.png}} | + | {{enebolig:evalsim2.png}} |
| - | Velger å evaluere mot byggeforskriftene av 2015. | + | Velger å evaluere mot byggeforskriftene av 2016. |
| {{enebolig:evalsim_sammendrag.png}} | {{enebolig:evalsim_sammendrag.png}} | ||
| Line 428: | Line 443: | ||
| Vi klarer varmetapstallet (ventilasjonstap er ikke en del av varmetapsbudjettet her). | Vi klarer varmetapstallet (ventilasjonstap er ikke en del av varmetapsbudjettet her). | ||
| - | {{enebolig:passivhus4.png}} | + | {{enebolig:passivhus6.png}} |
| - | Passivhusstandarden setter et strengt krav til netto oppvarmingbehov, vi ligger godt over dette (vi ville ha kommet bedre ut med en god tradisjonell varmegjenvinner her). | + | Passivhusstandarden setter et strengt krav til netto oppvarmingbehov, vi ligger godt over dette (vi ville ha kommet noe bedre ut med en god tradisjonell varmegjenvinner her). |
| {{enebolig:passivhus5.png}} | {{enebolig:passivhus5.png}} | ||
| Line 459: | Line 474: | ||
| Velger her å bruke N50 (skal brukes ved dokumentasjon i forhold til byggeforskrifter). | Velger her å bruke N50 (skal brukes ved dokumentasjon i forhold til byggeforskrifter). | ||
| - | {{enebolig:sommersim3.png}} | + | {{enebolig:sommersim4.png}} |
| Sammendraget av resultatene viser at maksimumstemperaturen ved dimensjonerende sommerforhold blir 30 <sup>o</sup>C. Byggeforskriftene tillater at temperaturen i boliger kan være over 26 <sup>o</sup>C i kortere perioder. I dette tilfellet er nok temperaturen noe for høy. | Sammendraget av resultatene viser at maksimumstemperaturen ved dimensjonerende sommerforhold blir 30 <sup>o</sup>C. Byggeforskriftene tillater at temperaturen i boliger kan være over 26 <sup>o</sup>C i kortere perioder. I dette tilfellet er nok temperaturen noe for høy. | ||
| - | {{enebolig:sommersim4.png}} | + | {{enebolig:sommersim5.png}} |
| - | Grafen viser at temperaturen ikke går særlig mye ned om natten. Grunnen er at det totale varmetapstallet er lavt. Imidlertid vil man i en slik enebolig kunne bedre situasjonen betraktelig ved å åpne flere vinduer for å krysslufte. For å ta med effekten av dette er det enklest å anslå hvor mange luftskifte i en slik situasjon og endre lekkasjetallet for å ta hensyn til dette. Vi antar at vinduslufting kan gi 1 luftskifte i timen (dette er relativt konservativt). | + | Grafen viser at temperaturen ikke går særlig mye ned om natten. Grunnen er en tett og godt isolert bygningskropp. Imidlertid vil man i en slik enebolig kunne bedre situasjonen betraktelig ved å åpne flere vinduer for å krysslufte. For å ta med effekten av krysslufting er det enklest å gjøre et anslag på antall luftskifter i timen og endre lekkasjetallet for å ta hensyn til dette. Vi antar at kryssluftingen kan gi 1 luftskifte i timen (dette er relativt konservativt). |
| {{enebolig:lufting.png}} | {{enebolig:lufting.png}} | ||
| - | Går til soneelementet og setter lekkasjetallet til 15 (dette tilsvarer ca. 1 omsetning reell infiltrasjon som vist i grått felt). | + | Går til soneelementet og setter lekkasjetallet til 15, dette tilsvarer ca. 1 omsetning reell infiltrasjon som vist i grått felt (Husk å sette lekkasjetallet tilbake til 0,5 før du kjører andre simuleringer). |
| - | {{enebolig:sommersim5.png}} | + | {{enebolig:sommersim6.png}} |
| Når vi går tilbake til og kjører en ny sommersimulering ser vi at maksimaltemperaturen nå ligger på 26 <sup>o></sup>C. Det betyr at termisk inneklima blir tilfredsstillende dersom man oppnår ett luftskifte i timen med vinduslufting. | Når vi går tilbake til og kjører en ny sommersimulering ser vi at maksimaltemperaturen nå ligger på 26 <sup>o></sup>C. Det betyr at termisk inneklima blir tilfredsstillende dersom man oppnår ett luftskifte i timen med vinduslufting. | ||
| - | Det er verdt å merke seg at temperaturene vist i sommersimuleringen er et gjennomsnitt for hele bygningen. Vi kunne her fått bedre resultater dersom vi delte opp i soner. | + | Det er verdt å merke seg at temperaturene vist i sommersimuleringen er et gjennomsnitt for hele bygningen, i enkeltrom kan temperaturen være betydelig verre. Hvis målet er å gjøre en nøyaktig vurdering av inneklimaet bør det sones på romnivå. |
| ==== Dimensjonerende vinterforhold ==== | ==== Dimensjonerende vinterforhold ==== | ||
| + | Vintersimuleringen brukes oftest til å dimensjonere oppvarmingsanlegget. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim1.png}} | ||
| + | |||
| + | Standardoppsettet for vintersimuleringen er 3 døgn med dimensjonerende vinterforhold. Krysser også av for at det skal simuleres uten internlaster eller soltilskudd for å teste maksimum belastning på oppvarmingsanlegget. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim1.png}} | ||
| + | |||
| + | Man kan enten bruke egendefinerte data for dimensjonerende klimadata eller dimensjonerende klimadata for valgt klimasted (her er dette laveste registrerte 3-døgnsmiddel for Stavanger i perioder 1960-1990). | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim3.png}} | ||
| + | |||
| + | Sammendraget i resultatene viser at varmebatteriet er noe overdimensjonert, mens kapasiteten til romoppvarmingen er satt fornuftig. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim4.png}} | ||
| + | |||
| + | Grafen med temperaturer viser at både tilluftstemperaturen og romtemperaturen ligger på ønsket settpunkt. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim5.png}} | ||
| + | Lenger ned i resultatene finner vi kurven med effekter. Den viser som forventet at det er temperaturhevningen fra 19 til 21 <sup>o</sup>C som gir det største effektuttaket. Hvis man sløyfer temperatursenking eller tillater noe tid til temperaturheving vil man klare seg med en lavere effekt på romoppvarmingen. | ||
eksempel_enebolig.1450271537.txt.gz · Last modified: 2015/12/16 14:12 by kjell
Page Tools
Except where otherwise noted, content on this wiki is licensed under the following license: CC Attribution-Share Alike 4.0 International
