Differences

This shows you the differences between two versions of the page.

--- eksempel_enebolig [2015/12/16 12:36]
kjell [Evaluering mot byggeforskrifter]
+++ eksempel_enebolig [2016/01/27 09:46] (current)
kjell [Evaluering mot passivhusstandard]
@@ Line 3: / Line 3: @@
 En middels stor enebolig skal simuleres. I tillegg til evalueringen mot TEK og energimerking skal eneboligen også evalueres mot passivhuskriteriene. Potensiell energiproduksjon fra solcellepaneler skal også beregnes (for å se hvor mye som skal til for å komme ned mot et nullutslippshus). Byggested er Stavanger.
-{{enebolig:plantegning.png}}
+{{enebolig:nord_ost.jpg?550}}
-[[enebolig:eksemel_enebolig.zip|Last ned zippet SIMIEN-fil]]
+//Konstruksjon sett fra Nord-Øst//
+{{enebolig:sor_ost.jpg?550}}
+//Konstruksjon sett fra Sør-Øst//
+{{enebolig:sor_vest.jpg?550}}
+//Konstruksjon sett fra Sør-Vest//
+{{enebolig:nord_vest.jpg?550}}
+//Konstruksjon sett fra Nord-Vest//
+Det er to plan med et totalt oppvarmet bruksareal på 176 m<sup>2</sup>. Sokkeletasjen har tre vegger i mur på støpt plate. Frontveggen er i bindingsverk. 2. Etasje er i bindingsverk og har flat himling mot kaldt uinnredet loft.
+{{enebolig:eksempel_enebolig.zip|Last ned zippet SIMIEN-fil}}
-Det er to plan med et totalt oppvarmet bruksareal på 176 m<sup>2</sup>.
 ===== Inndata =====
@@ Line 351: / Line 366: @@
 For å starte simuleringen må man trykke "Start simulering". Etter en kort stund dukker resultatene opp i et eget resultatvindu. Resultatene vises i tabeller og diagrammer.
-{{enebolig:energibudsjett2.png}}
+{{enebolig:energibudsjett3.png?640}}
 Den første tabellen som vises er energibudsjettet. Dette viser netto energibehov i bygningen. Energibehovet er delt opp i en rekke poster. Noen poster (belysning, teknisk utstyr og varmtvann) er en direkte summering over året av verdiene vi la inn. Andre (romoppvarming, ventilasjonsvarme) er beregnet ut fra simulert termisk tilstand i bygningen over året (tilstanden beregnes i intervaller på 15 minutter).
@@ Line 357: / Line 372: @@
 Totalt ligger spesifikt netto energibehov på 78,6 kWh/m<sup>2</sup>. Dette er relativt lavt for en enebolig.
-{{enebolig:levert_energi2.png}}
+{{enebolig:levert_energi3.png}}
-Tabellen med levert energi viser energi som må tilføres bygningen (også kalt kjøpt energi). El. behovet over året er litt under 11000 kWh, av dette dekkes 2843 kWh av solcellepanelet. I tillegg er det mulig å eksportere 1391 kWh fra solcellepanelet til nettet. Totalt gir dette en energibalanse på 6699 kWh eller 38,1 kWh/m<sup>2</sup>, dette er lavt, men ganske langt unna et nullenerginivå. For å komme ned mot dette må vi både begrense bruken av internlaster (her har vi brukt standatdnivå på internlaster) og/eller montere flere solcellepaneler.
+Tabellen med levert energi viser energi som må tilføres bygningen (også kalt kjøpt energi). El. behovet over året er litt under 11000 kWh, av dette dekkes 2749 kWh av solcellepanelet. I tillegg er det mulig å eksportere 1300 kWh fra solcellepanelet til nettet. Totalt gir dette et netto energibehov på 8184 kWh eller 46,5 kWh/m<sup>2</sup>. Trekker vi fra eksportert el. kommer vi litt under 40 kWh/m<sup>2</sup>, dette er lavt, men ganske langt unna et nullenerginivå. For å komme ned mot dette må vi både begrense bruken av internlaster (her har vi brukt standardnivå på internlaster) og montere flere solcellepaneler.
 ==== Evaluering mot byggeforskrifter ====
-{{enebolig:evalsim1.png}}
+Ved evaluering mot byggeforskrifter brukes det normerte (faste) verdier på en rekke områder. I dette tilfellet har vi holdt oss til de normerte verdiene for internlaster og oppvarming, det samme gjelder driftstidene. Forskjellen er klimadata, ved evaluering skal alltid klimadata for Oslo benyttes. SIMIEN kan evaluere mot tre ulike utgaver av byggeforskriftene: TEK07, TEK10, og TEK16 (tallet indikerer hvilket år de ble introdusert).
-Velger å evaluere mot byggeforskriftene av 2015.
+{{enebolig:evalsim2.png}}
+Velger å evaluere mot byggeforskriftene av 2016.
 {{enebolig:evalsim_sammendrag.png}}
@@ Line 379: / Line 396: @@
 Varmetapstallet er også for høyt siden vi ikke har varmegjenvinner i ventilasjonsanlegget.
-{{enebolig:evalsim_energiramme2.png}}
+{{enebolig:energiramme2.png}}
 Vi har derimot ingen problemer med å klare energirammen (her regnes en del av varmen levert fra avtrekksvarmepumpen med).
@@ Line 388: / Line 405: @@
 ==== Energimerking ====
+{{enebolig:energimerke1.png}}
+For å få en offisiell energiattest må man laste opp en xml-fil til energimerkesystemet. For å få dette må man krysse av for dette og sette sti og navn på filen (velger her å vente med dette).
+Videre velger man underkategori for valgt bygningskategori (her er standardvalget "Enebolig" riktig). Byggeår må også settes. Eventuelt bruksareal i uoppvarmede rom skal også oppgis. Disse verdiene er brukes bare rent statistisk av energmerkeordningen og vil ikke ha noe å si for energimerkeberegningen.
+{{enebolig:energimerke2.png}}
+Firma og person som er ansvarlig for energimerkingen må oppgis (det er kompetansekrav til energimerking).
+{{enebolig:energimerke3.png}}
+For eksisterende bygninger skal målt energibruk oppgis. For å få beste karakter (A) må også bygningens lekkasjetall måles med en trykktest. I dette tilfellet er det et nybygg så vi lar dette stå åpent.
+{{enebolig:energimerke4.png}}
+Ved energimerking må bygningen identifiseres med data fra Matrikkelen. Dette kan enten gjøres inne i energimerkesystemet, men det er også mulig å legge inn dette i SIMIEN. Hvis man skal energimerke mange bygnnger/boenheter vil det være mest rasjonelt å legge inn matrikkeldata i SIMIEN, man kan da laste opp flere xml-filer i en operasjon (kalles Porteføljeløsningen i energimerkesystemet).
+{{enebolig:energimerke5.png}}
+Etter å ha trykket på "Start energimerking" kommer det opp et diagram som viser hvilken karakter bygningen vil få. Vi er her godt under rammen for å få en A. Kombinasjonen av avtrekksvarmepumpe og solceller slår gunstig ut siden karakteren i energimerket er en ren funksjon av levert energi. Fargen på merket viser sammensetningen av energibærere som dekker oppvarmingsbehovet. Avtrekksvarmepumpen trekker i "grønn" retning, men det benyttes også en del el. så vi får bare nest beste karakter her.
 ==== Evaluering mot passivhusstandard ====
+{{enebolig:passivhus1.png}}
+Kan velge mellom å evaluere mot passivhuskriterier eller lavenergikriterier, velger her å prøve oss mot passivhuskriteriene (som er de strengeste).
+{{enebolig:passivhus2.png}}
+Etter å ha trykket på "Start evaluering" kommer det resultatene av evalueringen opp. Sammendraget viser at vi ikke oppfyller alle kriteriene.
+{{enebolig:passivhus3.png}}
+Vi klarer varmetapstallet (ventilasjonstap er ikke en del av varmetapsbudjettet her).
+{{enebolig:passivhus6.png}}
+Passivhusstandarden setter et strengt krav til netto oppvarmingbehov, vi ligger godt over dette (vi ville ha kommet noe bedre ut med en god tradisjonell varmegjenvinner her).
+{{enebolig:passivhus5.png}}
+Uten en tradisjonell varmegjenvinner klarer vi heller ikke minstekravene.
 ==== Dimensjonerende sommerforhold ====
+Ved ulike evalueringer har det dukket opp advarsler om at innetemperaturen i perioder er over 26 <sup>o</sup>C. Når man får slike meldinger bør det kjøres en sommersimulering for å se hvordan det termiske inneklimaet er ved dimensjonerende sommerforhold.
+{{enebolig:sommersim1.png}}
+Standardverdiene for en sommersimulering er å kjøre 5 døgn med dimensjonerende forhold i Juli. Vi beholder dette oppsettet her.
+{{enebolig:sommersim2.png}}
+Beholder også standardverdiene for aktivitetsnivå og bekledning. Disse verdiene brukes ved beregning av antatt andel misfornøyde (PPD) med termisk inneklima.
+{{enebolig:sommersim3.png}}
+Det er tre muligheter for valg av dimensjonerende klimaforhold:
+  * N50 = temperaturen som overskrides 50 timer i normalår
+  * N20 = temperaturen som overskrides 20 timer i normalår
+  * Egenedefinerte klimadata, setter selv klimadata som skal brukes i simuleringen
+Velger her å bruke N50 (skal brukes ved dokumentasjon i forhold til byggeforskrifter).
+{{enebolig:sommersim4.png}}
+Sammendraget av resultatene viser at maksimumstemperaturen ved dimensjonerende sommerforhold blir 30 <sup>o</sup>C. Byggeforskriftene tillater at temperaturen i boliger kan være over 26 <sup>o</sup>C i kortere perioder. I dette tilfellet er nok temperaturen noe for høy.
+{{enebolig:sommersim5.png}}
+Grafen viser at temperaturen ikke går særlig mye ned om natten. Grunnen er en tett og godt isolert bygningskropp. Imidlertid vil man i en slik enebolig kunne bedre situasjonen betraktelig ved å åpne flere vinduer for å krysslufte. For å ta med effekten av krysslufting er det enklest å gjøre et anslag på antall luftskifter i timen og endre lekkasjetallet for å ta hensyn til dette. Vi antar at kryssluftingen kan gi 1 luftskifte i timen (dette er relativt konservativt).
+{{enebolig:lufting.png}}
+Går til soneelementet og setter lekkasjetallet til 15, dette tilsvarer ca. 1 omsetning reell infiltrasjon som vist i grått felt (Husk å sette lekkasjetallet tilbake til 0,5 før du kjører andre simuleringer).
+{{enebolig:sommersim6.png}}
+Når vi går tilbake til og kjører en ny sommersimulering ser vi at maksimaltemperaturen nå ligger på 26 <sup>o></sup>C. Det betyr at termisk inneklima blir tilfredsstillende dersom man oppnår ett luftskifte i timen med vinduslufting.
+Det er verdt å merke seg at temperaturene vist i sommersimuleringen er et gjennomsnitt for hele bygningen, i enkeltrom kan temperaturen være betydelig verre. Hvis målet er å gjøre en nøyaktig vurdering av inneklimaet bør det sones på romnivå.
 ==== Dimensjonerende vinterforhold ====
+Vintersimuleringen brukes oftest til å dimensjonere oppvarmingsanlegget.
+{{enebolig:vintersim1.png}}
+Standardoppsettet for vintersimuleringen er 3 døgn med dimensjonerende vinterforhold. Krysser også av for at det skal simuleres uten internlaster eller soltilskudd for å teste maksimum belastning på oppvarmingsanlegget.
+{{enebolig:vintersim1.png}}
+Man kan enten bruke egendefinerte data for dimensjonerende klimadata eller dimensjonerende klimadata for valgt klimasted (her er dette laveste registrerte 3-døgnsmiddel for Stavanger i perioder 1960-1990).
+{{enebolig:vintersim3.png}}
+Sammendraget i resultatene viser at varmebatteriet er noe overdimensjonert, mens kapasiteten til romoppvarmingen er satt fornuftig.
+{{enebolig:vintersim4.png}}
+Grafen med temperaturer viser at både tilluftstemperaturen og romtemperaturen ligger på ønsket settpunkt.
+{{enebolig:vintersim5.png}}
+Lenger ned i resultatene finner vi kurven med effekter. Den viser som forventet at det er temperaturhevningen fra 19 til 21 <sup>o</sup>C som gir det største effektuttaket. Hvis man sløyfer temperatursenking eller tillater noe tid til temperaturheving vil man klare seg med en lavere effekt på romoppvarmingen.

SIMIEN Wiki

User Tools

Site Tools

Differences

Page Tools