bruk
Differences
This shows you the differences between two versions of the page.
| Both sides previous revision Previous revision Next revision | Previous revision | ||
|
bruk [2014/05/13 14:13] 127.0.0.1 ekstern redigering |
bruk [2016/01/27 21:37] (current) kjell |
||
|---|---|---|---|
| Line 21: | Line 21: | ||
| En simulering der hele bygget simuleres som en sone bør derfor ikke brukes til å dimensjonere klimaanlegget, eller vurdere inneklimaet. | En simulering der hele bygget simuleres som en sone bør derfor ikke brukes til å dimensjonere klimaanlegget, eller vurdere inneklimaet. | ||
| - | I tilfeller der man har kun en funksjon i bygget (en bygningskategori) vil det i de fleste tilfeller være tilstrekkelig ved en energivurdering å beskrive bygget som en sone. NS 3031:2007 gir noen unntak fra dette i tilfeller der: | + | I tilfeller der man har kun en funksjon i bygget (en bygningskategori) vil det i de fleste tilfeller være tilstrekkelig ved en energivurdering å beskrive bygget som en sone. NS 3031:2014 gir noen unntak fra dette i tilfeller der: |
| * Ulike tekniske installasjonssystemer betjener forskjellige deler av bygningen. | * Ulike tekniske installasjonssystemer betjener forskjellige deler av bygningen. | ||
| Line 41: | Line 41: | ||
| ===== Evaluering mot byggeforskrifter ===== | ===== Evaluering mot byggeforskrifter ===== | ||
| - | Evalueringen i SIMIEN gjelder kun evaluering mot de reviderte byggeforskriftene (TEK07/10). | + | Evalueringen i SIMIEN gjelder kun evaluering mot de reviderte byggeforskriftene (TEK07/10/16). |
| Resultatene av evalueringen vises kun summert for hele bygningen (ikke for hver enkelt sone). Dette betyr at bygninger som har bruksområder som faller under flere bygningskategorier (f.eks. forretningsbygg i første etasje og leiligheter i etasjene over) må deles opp i flere prosjektfiler og simuleres hver for seg (se også [[bruk#Soning av bygninger]] over). | Resultatene av evalueringen vises kun summert for hele bygningen (ikke for hver enkelt sone). Dette betyr at bygninger som har bruksområder som faller under flere bygningskategorier (f.eks. forretningsbygg i første etasje og leiligheter i etasjene over) må deles opp i flere prosjektfiler og simuleres hver for seg (se også [[bruk#Soning av bygninger]] over). | ||
| Line 59: | Line 59: | ||
| ==== Energitiltak ==== | ==== Energitiltak ==== | ||
| - | For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet må samtlige verdier ligge under (eller på) kravet. Følgende verdier evalueres: | + | For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet må samtlige verdier ligge under (eller på) kravet (i TEK16 evalueres energitiltak bare for bygningskategoriene småhus og boligblokker). Følgende verdier evalueres: |
| - | * **Samlet vindus- og dørareal delt på bruksarealet.** Summen av arealet til alle vinduer og ytterdører kan ikke være mer enn 20% av bruksarealet((Bruksarealet i bygningen skal regnes ut etter reglene i NS 3940, benevnes ofte med forkortelsen BRA)). | + | * **Samlet vindus- og dørareal delt på bruksarealet.** Summen av arealet til alle vinduer og ytterdører kan ikke være mer enn 25% (20 % i TEK07/10) av bruksarealet((Bruksarealet i bygningen skal regnes ut etter reglene i NS 3940, benevnes ofte med forkortelsen BRA)). |
| * **U-verdi vegger.** Det er yttervegger (fasader) og vegger mot uoppvarmede soner (garasjer, boder etc.) som tas med her (skillevegger mot andre oppvarmede rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,18. For vegger mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi((Den ekvivalente U-verdien beregnes ut fra en varmetapsfaktor for den uoppvarmede sonen)) som brukes. | * **U-verdi vegger.** Det er yttervegger (fasader) og vegger mot uoppvarmede soner (garasjer, boder etc.) som tas med her (skillevegger mot andre oppvarmede rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,18. For vegger mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi((Den ekvivalente U-verdien beregnes ut fra en varmetapsfaktor for den uoppvarmede sonen)) som brukes. | ||
| * **U-verdi tak.** Det er yttertak og himling mot kaldt loft som tas med her. Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,13. For himlinger mot kaldt loft er det den ekvivalente U-verdien for konstruksjonen som brukes. | * **U-verdi tak.** Det er yttertak og himling mot kaldt loft som tas med her. Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,13. For himlinger mot kaldt loft er det den ekvivalente U-verdien for konstruksjonen som brukes. | ||
| - | * **U-verdi gulv.** Her er det gulv direkte på grunnen, gulv mot uoppvarmet sone (kryprom, kalde kjellere etc.) og gulv mot friluft som er med i evalueringen (etasjeskiller mot oppvarmet rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,15. For gulv mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi som brukes. For gulv på grunn beregnes også en ekvivalent U-verdi som tar hensyn til det reduserte varmetapet mot grunnen. | + | * **U-verdi gulv.** Her er det gulv direkte på grunnen, gulv mot uoppvarmet sone (kryprom, kalde kjellere etc.) og gulv mot friluft som er med i evalueringen (etasjeskiller mot oppvarmet rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,10 (0,15 i TEK07/10). For gulv mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi som brukes. For gulv på grunn beregnes også en ekvivalent U-verdi som tar hensyn til det reduserte varmetapet mot grunnen. |
| - | * **U-verdi vinduer/dører.** En arealmidlet U-verdi for alle vinduer og ytterdører beregnes og sammenlignes med kravet på 1,2. | + | * **U-verdi vinduer/dører.** En arealmidlet U-verdi for alle vinduer og ytterdører beregnes og sammenlignes med kravet på 0,8 (1,2 i TEK07/10). |
| - | * **Normalisert kuldebroverdi.** Dette er summen av spesifikt varmetap for alle kuldebroer i bygningskroppen delt på bruksarealet. Det er vanlig å ta med kuldebroene som oppstår i overgangen mellom forskjellige bygningsdeler (f.eks. fasade/etasjeskiller). Kuldebroer internt i bygningskonstruksjoner (f.eks. bindingsverk) regnes vanligvis inn i U-verdien for konstruksjonen. For småhus (boliger) er kravet 0,03, for andre bygningskategorier er kravet 0,06 | + | * **Normalisert kuldebroverdi.** Dette er summen av spesifikt varmetap for alle kuldebroer i bygningskroppen delt på bruksarealet. Det er vanlig å ta med kuldebroene som oppstår i overgangen mellom forskjellige bygningsdeler (f.eks. fasade/etasjeskiller). Kuldebroer internt i bygningskonstruksjoner (f.eks. bindingsverk) regnes vanligvis inn i U-verdien for konstruksjonen. For småhus (boliger) er kravet 0,05 (0,03 i TEK07/10), for andre boligblokker er kravet 0,07 (0,06 i TEK07/10) |
| - | * **Lekkasjetall.** Dette er et mål på bygningskroppens tetthet. Definisjonen er antall luftskifter per time med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Kravet for småhus er 2,5, for andre bygningskategorier er kravet 1,5 | + | * **Lekkasjetall.** Dette er et mål på bygningskroppens tetthet. Definisjonen er antall luftskifter per time med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Kravet i TEK16 er 0,6, i TEK07/10 er kravet for småhus er 2,5, for andre bygningskategorier er kravet 1,5 |
| - | * **Virkningsgrad varmegjenvinner.** Det er temperaturvirkningsgraden til varmegjenvinneren i ventilasjonsanlegget som evalueres her. Hvis bygningen har flere ventilasjonsanlegg blir det beregnet en middelverdi basert på luftmengde i driftstiden. Kravet til virkningsgrad er 70 % | + | * **Virkningsgrad varmegjenvinner.** Det er temperaturvirkningsgraden til varmegjenvinneren i ventilasjonsanlegget som evalueres her. Hvis bygningen har flere ventilasjonsanlegg blir det beregnet en middelverdi basert på luftmengde i driftstiden. Kravet til virkningsgrad i er 80 %. For sykehus, sykehjem og verksted/lett industri er kravet 70 % dersom gjenvinning medfører fare for forurensing av tilluft. |
| - | * **Spesifikk vifteeffekt (SFP).** Dette er et mål på viftenes effektivitet (effekt delt på luftmengde). Det er SFP-faktoren i driftstiden som evalueres. Hvis bygningen har flere ventilasjonanlegg beregnes en midlere SFP-faktor basert på luftmengden i driftstiden. Kravet er 2,5 for boliger og 2 for næringsbygg | + | * **Spesifikk vifteeffekt (SFP).** Dette er et mål på viftenes effektivitet (effekt delt på luftmengde). Det er SFP-faktoren i driftstiden som evalueres. Hvis bygningen har flere ventilasjonanlegg beregnes en midlere SFP-faktor basert på luftmengden i driftstiden. Kravet er 1,5 i TEK16, i TEK07/10 er kravet 2,5 for boliger og 2 for næringsbygg |
| ==== Varmetapsbudsjett ==== | ==== Varmetapsbudsjett ==== | ||
| - | Varmetapsbudsjettet gjør det mulig å tilfredsstille byggeforskriftene selv om enkelte deler av bygningskroppen ikke overholder det primære kravet i energitiltaksmodellen hvis dette kompenseres i andre deler av bygningskroppen (eller ved bruk av en mer effektiv varmegjenvinner). | + | Varmetapsbudsjettet gjør det mulig å tilfredsstille byggeforskriftene selv om enkelte deler av bygningskroppen ikke overholder det primære kravet i energitiltaksmodellen hvis dette kompenseres i andre deler av bygningskroppen eller ved bruk av en mer effektiv varmegjenvinner (i TEK16 evalueres varmetapsbudsjettet bare for bygningskategoriene småhus og boligblokker). |
| Varmetapsbudjettet inneholder spesifikke varmetap((Med spesifikt varmetap menes varmetapet når temperaturforskjellen over klimaskjermen er 1 K)) pga. transmisjonstap i bygningskroppen, luftlekkasje i klimaskjermen og ventilasjon. Dette varmetapet sammenlignes med varmetapet for en tilsvarende bygningskropp som tilfredsstiller kravene i punktet [[bruk#Energitiltak]]. For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet holder det at totalt varmetapstall ligger under kravet. Følgende verdier evalueres: | Varmetapsbudjettet inneholder spesifikke varmetap((Med spesifikt varmetap menes varmetapet når temperaturforskjellen over klimaskjermen er 1 K)) pga. transmisjonstap i bygningskroppen, luftlekkasje i klimaskjermen og ventilasjon. Dette varmetapet sammenlignes med varmetapet for en tilsvarende bygningskropp som tilfredsstiller kravene i punktet [[bruk#Energitiltak]]. For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet holder det at totalt varmetapstall ligger under kravet. Følgende verdier evalueres: | ||
| Line 79: | Line 79: | ||
| * **Varmetapstall yttervegger.** Spesifikt transmisjonstap for vegger delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende veggareal med en U-verdi på 0,18 | * **Varmetapstall yttervegger.** Spesifikt transmisjonstap for vegger delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende veggareal med en U-verdi på 0,18 | ||
| * **Varmetapstall tak.** Spesifikt transmisjonstap gjennom taket delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende takareal med en U-verdi på 0,13 | * **Varmetapstall tak.** Spesifikt transmisjonstap gjennom taket delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende takareal med en U-verdi på 0,13 | ||
| - | * **Varmetapstall gulv.** Spesifikt transmisjonstap gjennom gulv delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende gulvareal med en U-verdi på 0,15 | + | * **Varmetapstall gulv.** Spesifikt transmisjonstap gjennom gulv delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende gulvareal med en U-verdi på 0,10 (0,15 i TEK07/10) |
| - | * **Varmetapstall vinduer/dører.** Spesifikt transmisjonstap gjennom vinduer/dører delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende vindu-/dørareal med en U-verdi på 1,2 | + | * **Varmetapstall vinduer/dører.** Spesifikt transmisjonstap gjennom vinduer/dører delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende vindu-/dørareal med en U-verdi på 0,8 (1,2 i TEK07/10) |
| * **Varmetapstall kuldebroer.** Spesifikt transmisjonstap pga. kuldebroer i bygningskroppen. Kravet tilvarer kravet for normalisert kuldebroverdi (se over). | * **Varmetapstall kuldebroer.** Spesifikt transmisjonstap pga. kuldebroer i bygningskroppen. Kravet tilvarer kravet for normalisert kuldebroverdi (se over). | ||
| * **Varmetapstall infiltrasjon.** Spesifikt varmetap pga. utettheter i bygningskroppen. Beregnes ut fra oppgitt lekkasjetall (se over). Kravet er spesifikt varmetap beregnet ut fra forskriftskravet for lekkasjetallet | * **Varmetapstall infiltrasjon.** Spesifikt varmetap pga. utettheter i bygningskroppen. Beregnes ut fra oppgitt lekkasjetall (se over). Kravet er spesifikt varmetap beregnet ut fra forskriftskravet for lekkasjetallet | ||
| - | * **Varmetapstall ventilasjon.** Spesifikt varmetap pga. ventilasjon. Beregnes ut fra luftmengden i driftstiden og virkningsgraden til gjenvinneren. Kravet er spesifikt varmetap for tilsvarende luftmengde og en varmegjenvinner med virkningsgrad på 70 % | + | * **Varmetapstall ventilasjon.** Spesifikt varmetap pga. ventilasjon. Beregnes ut fra luftmengden i driftstiden og virkningsgraden til gjenvinneren. Kravet er spesifikt varmetap for tilsvarende luftmengde og en varmegjenvinner med virkningsgrad på 80 % |
| Line 103: | Line 103: | ||
| * **U-verdi tak.** Kravet er 0,18 | * **U-verdi tak.** Kravet er 0,18 | ||
| * **U-verdi gulv.** Kravet er 0,18 | * **U-verdi gulv.** Kravet er 0,18 | ||
| - | * **U-verdi vinduer/dører.** Kravet er 1,6 | + | * **U-verdi vinduer/dører.** Kravet er 1,2 (1,6 TEK07/10) |
| - | * **Lekkasjetall.** Kravet er 3,0 | + | * **Lekkasjetall.** Kravet er 1,5 (3,0 i TEK07/10) |
| - | + | ||
| - | ==== Endringer i TEK10 ==== | + | |
| - | Med TEK10 menes endringene som trådte i kraft 1/7 2010 (det er en overgangsperiode fram til 1/7 2011). Under finnes en liste med endringer i forhold til TEK07: | + | |
| - | + | ||
| - | * Energirammene er strammet noe inn for alle bygningskategorier | + | |
| - | * Kravet til varmegjenvinner ventilasjon er øket til 80% for yrkesbygg. For småhus/boligblokker og bygninger der varmegjenvinning medfører risiko for smitte eller forurensing er kravet 70% | + | |
| - | * Nytt minstekrav: varmetapstallet for vinduer/dører kan ikke overstige 0,24. Dette betyr at man må kompensere med lavere U-verdi hvis man har mer enn 20% vinduer/dører. Minstekravet gjelder ikke for småhus. | + | |
| - | * Nytt minstekrav: Total solfaktor for glass/vindu skal være mindre enn 0,15. Unntak for småhus og dersom det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. | + | |
| - | * For bygninger over 500 m2 oppvarmet bruksareal skal minst 60% av oppvarmingsbehovet dekkes av annet enn direktevirkende el. eller fossile brensler. For bygninger under 500 m2 er kravet 40%. Småhus og boligblokker er fritatt for kravet dersom netto varmebehov er mindre enn 15 000 kWh/år. | + | |
| - | * Det er ikke tillatt å bruke oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. I SIMIEN vil bygninger få underkjent dersom olje er energikilden med størst dekningsgrad | + | |
| - | * TEK10 baserer seg på endringsbladet for NS3031 utgitt 1/10 2010. Her er internlaster og minstekrav luftmengder for småhus og boligblokker noe justert | + | |
| - | * Omfordeling etter varmetapsmodellen er endret slik at det for yrkesbygg kun er mulig å omfordele transmisjonstapet og ikke varmetap pga. luftskifte. | + | |
| - | + | ||
| - | Se også [[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20100326-0489.html#14-7]] | + | |
| [[start|Tilbake til startsiden]] | [[start|Tilbake til startsiden]] | ||
bruk.1399983230.txt.gz · Last modified: 2016/01/27 21:37 (external edit)
Page Tools
Except where otherwise noted, content on this wiki is licensed under the following license: CC Attribution-Share Alike 4.0 International
