Brukerverktøy

Nettstedverktøy


bruk

Generelt om bruk av programmet

Varmekapasitet skillekonstruksjoner

Vi har fått inn noen case hvor operativ temperatur har ligget langt over romlufttemperaturen ved sommerforhold.

Etter en del feilsøking har vi funnet ut at dette oppstår for rom/soner hvor ytterflatene stort sett er vinduer (glassfasader) og varmekapasiteten til skilleveggene og etasjeskillere er lagt inn under møbler/interiør.

Grunnen til at dette påvirker beregningen er at varmekapasiteten for møbler/interiør ikke er koblet til en innvendig flate (med areal) i rommet/sonen. Dette fører til at innvendig overflatetemperatur blir veldig høy (denne fordeles på en veldig liten flate i fasadene). En høy overflatetemperatur vil selvsagt også gi en høy operativ temperatur (som er middelverdien av overflatetemp. og romlufttemp.).

Løsningen på dette problemet er å bruke elementet for skillekonstruksjoner til å legge inn interne skillevegger og etasjeskillere i sonen (dette innebærer også at det kun er varmekapasiteten til møblene som skal legges inn under møbler/interiør).

Vi har endret tekster i programmet og hjelpeteksten slik at dette også kommer fram der.

Soning av bygninger

I SIMIEN har du mulighet til å simulere et enkelt rom, en definert sone (f.eks. en etasje) eller et helt bygg. I tilfeller der man både vil dimensjonere klimaanlegget og vurdere inneklimaet, og samtidig beregne årlig energibruk, vil det minimum være fornuftig å:

  • Simulere et eller flere utsatte/dimensjonerende rom for å dimensjonere klimainstallasjoner og/eller vurdere inneklima
  • Og i tillegg simulere hele bygget for å gjøre en energivurdering av bygget (f.eks. i forhold til forskriftskrav)

En simulering der hele bygget simuleres som en sone bør derfor ikke brukes til å dimensjonere klimaanlegget, eller vurdere inneklimaet.

I tilfeller der man har kun en funksjon i bygget (en bygningskategori) vil det i de fleste tilfeller være tilstrekkelig ved en energivurdering å beskrive bygget som en sone. NS 3031:2014 gir noen unntak fra dette i tilfeller der:

  • Ulike tekniske installasjonssystemer betjener forskjellige deler av bygningen.
  • Det er betydelig forskjell på interne varmestilskudd i ulike deler av bygningen.
  • Det er store forskjeller på soltilskudd i ulike deler av bygningen.

I tilfeller der man har ulike ventilasjons-, oppvarmings- eller kjølesystemer med ulik effektivitet, ytelse eller karakteristikk kan det være fornuftig å dele bygget opp i ulike soner ut fra dette.

Betydelig forskjell i interne varmetilskudd er vanligvis relatert til ulike funksjoner i samme bygg, og bygget bør da deles opp i soner ut fra ulike funksjoner. For eksempel i et kombinert kontor- og leilighetsbygg vil man simulere kontorbygget som en sone og leilighetsbygget som en annen sone.

I tilfeller med store vindus- og glassarealer og/eller lite effektiv solskjerming skal bygningen deles i soner når produktet av arealandel vinduer, dører og glassfelt, og total solfaktor for vindu og solskjerming overskrider 5 %. Bygningen skal da deles opp i minst 3 beregningssoner:

En sone med solutsatt fasade (sør, sørøst og sørvest orientering); En sone med lite solutsatt fasade (nord, nordøst, nordvest); En midtsone i bygningen; For kontrollberegning mot offentlige krav, skal hver beregningssone regnes som adiabatisk (ingen sonekoblinger). For mer detaljert informasjon om soning, vises det til NS 3031:2007.

Evaluering mot byggeforskrifter

Evalueringen i SIMIEN gjelder kun evaluering mot de reviderte byggeforskriftene (TEK07/10/16).

Resultatene av evalueringen vises kun summert for hele bygningen (ikke for hver enkelt sone). Dette betyr at bygninger som har bruksområder som faller under flere bygningskategorier (f.eks. forretningsbygg i første etasje og leiligheter i etasjene over) må deles opp i flere prosjektfiler og simuleres hver for seg (se også Soning av bygninger over).

Når bygningen evalueres er det fire punkter som sammenlignes mot kravene i forskriften:

  1. Energitiltak Glassareal, U-verdier, kuldebroer, lekkasjetall, vifteeffekt og virkningsgrad varmegjennvinner
  2. Varmetapsbudsjett Transmisjonstap bygningskropp, varmetap infiltrasjon og ventilasjon
  3. Energiramme Netto årlig energibehov beregnet med Oslo-klima og endel faste verdier
  4. Minstekrav Absolutte minstekrav for U-verdier og lekkasjetall

For å tilfredsstille forskriftene må bygningen overholde minstekravene og minst en av de tre andre punktene.

Vi skal nå se mer detaljert på hvert enkelt punkt i evalueringen.

Energitiltak

For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet må samtlige verdier ligge under (eller på) kravet (i TEK16 evalueres energitiltak bare for bygningskategoriene småhus og boligblokker). Følgende verdier evalueres:

  • Samlet vindus- og dørareal delt på bruksarealet. Summen av arealet til alle vinduer og ytterdører kan ikke være mer enn 25% (20 % i TEK07/10) av bruksarealet1).
  • U-verdi vegger. Det er yttervegger (fasader) og vegger mot uoppvarmede soner (garasjer, boder etc.) som tas med her (skillevegger mot andre oppvarmede rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,18. For vegger mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi2) som brukes.
  • U-verdi tak. Det er yttertak og himling mot kaldt loft som tas med her. Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,13. For himlinger mot kaldt loft er det den ekvivalente U-verdien for konstruksjonen som brukes.
  • U-verdi gulv. Her er det gulv direkte på grunnen, gulv mot uoppvarmet sone (kryprom, kalde kjellere etc.) og gulv mot friluft som er med i evalueringen (etasjeskiller mot oppvarmet rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,10 (0,15 i TEK07/10). For gulv mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi som brukes. For gulv på grunn beregnes også en ekvivalent U-verdi som tar hensyn til det reduserte varmetapet mot grunnen.
  • U-verdi vinduer/dører. En arealmidlet U-verdi for alle vinduer og ytterdører beregnes og sammenlignes med kravet på 0,8 (1,2 i TEK07/10).
  • Normalisert kuldebroverdi. Dette er summen av spesifikt varmetap for alle kuldebroer i bygningskroppen delt på bruksarealet. Det er vanlig å ta med kuldebroene som oppstår i overgangen mellom forskjellige bygningsdeler (f.eks. fasade/etasjeskiller). Kuldebroer internt i bygningskonstruksjoner (f.eks. bindingsverk) regnes vanligvis inn i U-verdien for konstruksjonen. For småhus (boliger) er kravet 0,05 (0,03 i TEK07/10), for andre boligblokker er kravet 0,07 (0,06 i TEK07/10)
  • Lekkasjetall. Dette er et mål på bygningskroppens tetthet. Definisjonen er antall luftskifter per time med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Kravet i TEK16 er 0,6, i TEK07/10 er kravet for småhus er 2,5, for andre bygningskategorier er kravet 1,5
  • Virkningsgrad varmegjenvinner. Det er temperaturvirkningsgraden til varmegjenvinneren i ventilasjonsanlegget som evalueres her. Hvis bygningen har flere ventilasjonsanlegg blir det beregnet en middelverdi basert på luftmengde i driftstiden. Kravet til virkningsgrad i er 80 %. For sykehus, sykehjem og verksted/lett industri er kravet 70 % dersom gjenvinning medfører fare for forurensing av tilluft.
  • Spesifikk vifteeffekt (SFP). Dette er et mål på viftenes effektivitet (effekt delt på luftmengde). Det er SFP-faktoren i driftstiden som evalueres. Hvis bygningen har flere ventilasjonanlegg beregnes en midlere SFP-faktor basert på luftmengden i driftstiden. Kravet er 1,5 i TEK16, i TEK07/10 er kravet 2,5 for boliger og 2 for næringsbygg

Varmetapsbudsjett

Varmetapsbudsjettet gjør det mulig å tilfredsstille byggeforskriftene selv om enkelte deler av bygningskroppen ikke overholder det primære kravet i energitiltaksmodellen hvis dette kompenseres i andre deler av bygningskroppen eller ved bruk av en mer effektiv varmegjenvinner (i TEK16 evalueres varmetapsbudsjettet bare for bygningskategoriene småhus og boligblokker).

Varmetapsbudjettet inneholder spesifikke varmetap3) pga. transmisjonstap i bygningskroppen, luftlekkasje i klimaskjermen og ventilasjon. Dette varmetapet sammenlignes med varmetapet for en tilsvarende bygningskropp som tilfredsstiller kravene i punktet Energitiltak. For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet holder det at totalt varmetapstall ligger under kravet. Følgende verdier evalueres:

  • Varmetapstall yttervegger. Spesifikt transmisjonstap for vegger delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende veggareal med en U-verdi på 0,18
  • Varmetapstall tak. Spesifikt transmisjonstap gjennom taket delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende takareal med en U-verdi på 0,13
  • Varmetapstall gulv. Spesifikt transmisjonstap gjennom gulv delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende gulvareal med en U-verdi på 0,10 (0,15 i TEK07/10)
  • Varmetapstall vinduer/dører. Spesifikt transmisjonstap gjennom vinduer/dører delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende vindu-/dørareal med en U-verdi på 0,8 (1,2 i TEK07/10)
  • Varmetapstall kuldebroer. Spesifikt transmisjonstap pga. kuldebroer i bygningskroppen. Kravet tilvarer kravet for normalisert kuldebroverdi (se over).
  • Varmetapstall infiltrasjon. Spesifikt varmetap pga. utettheter i bygningskroppen. Beregnes ut fra oppgitt lekkasjetall (se over). Kravet er spesifikt varmetap beregnet ut fra forskriftskravet for lekkasjetallet
  • Varmetapstall ventilasjon. Spesifikt varmetap pga. ventilasjon. Beregnes ut fra luftmengden i driftstiden og virkningsgraden til gjenvinneren. Kravet er spesifikt varmetap for tilsvarende luftmengde og en varmegjenvinner med virkningsgrad på 80 %

Energiramme

Ved evaluering mot energiramme beregnes bygningens samlede årlige netto energibehov og sammenlignes med en fast verdi gitt i forskriftene. Det er spesifikt energibehov4) som brukes.

Ved evaluering mot energirammen er det en del verdier som overstyres av programmet når netto energibehov skal beregnes:

  • Oslo-klima benyttes
  • Antall driftsdager og antall timer med drift bestemmes av valgt bygningskategori
  • For infiltrasjonsberegningen skal det alltid brukes moderat skjerming og mer enn en utstatt fasade. Dette gir en infiltrasjonrate på 0,07 ganger lekkasjetallet.
  • Det brukes faste verdier5) for effekt og varmetilskudd fra belysning, teknisk utstyr, personer og tappevannsoppvarming. Det skal også brukes faste verdier for settpunkttemperaturen til oppvarmingsanlegget.

Minstekrav

For at bygningen skal tilfredsstille forskriftene må U-verdier og lekkasjetall ligge under kravene gitt her. Det er verdt å merke seg at det ikke hjelper å tilfredstille energirammen eller varmetapsbudsjettet hvis ikke minstekravene overholdes. Følgende minstekrav må overholdes (se Energitiltak for en beskrivelse av hvordan verdiene regnes ut):

  • U-verdi yttervegger. Kravet er 0,22
  • U-verdi tak. Kravet er 0,18
  • U-verdi gulv. Kravet er 0,18
  • U-verdi vinduer/dører. Kravet er 1,2 (1,6 TEK07/10)
  • Lekkasjetall. Kravet er 1,5 (3,0 i TEK07/10)

Tilbake til startsiden

1) Bruksarealet i bygningen skal regnes ut etter reglene i NS 3940, benevnes ofte med forkortelsen BRA
2) Den ekvivalente U-verdien beregnes ut fra en varmetapsfaktor for den uoppvarmede sonen
3) Med spesifikt varmetap menes varmetapet når temperaturforskjellen over klimaskjermen er 1 K
4) Energibehov per kvadratmeter bruksareal
5) Verdiene som brukes er gitt i tillegg A i NS 3031:2007
bruk.txt · Sist endret: 2016/01/27 21:37 av kjell